Galaterne 2

¹ Etter fjorten år dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med. ² Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring, og jeg la frem for dem av høy anseelse det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, og gjorde det privat, for å sikre at jeg ikke løp eller hadde løpt forgjeves. ³ Men ikke engang Titus, som var med meg og er en greker, ble tvunget til å bli omskåret. ⁴ Dette spørsmålet oppsto på grunn av falske brødre som hadde infiltrert vår gruppe for å spionere på den frihet vi har i Kristus Jesus, med hensikt å bringe oss i trelldom. ⁵ Vi ga ikke etter for dem et øyeblikk, slik at sannheten i evangeliet kunne forbli hos dere. ⁶ Når det gjelder dem av høy anseelse—hva de var gjør ingen forskjell for meg; Gud viser ikke partiskhet—de la ingenting til mitt budskap. ⁷ I stedet anerkjente de at jeg hadde fått ansvaret for å dele evangeliet med de uomskårne, akkurat som Peter med de omskårne. ⁸ For den samme Gud som virket gjennom Peter som en apostel for de omskårne, virket også i meg for hedningene. ⁹ Da de anerkjente den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, ansett som søyler, meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, og ble enige om at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne. ¹⁰ De ba oss bare om å huske de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre. ¹¹ Men da Kefas kom til Antiokia, talte jeg åpent til ham, for han var tydelig i feil. ¹² Før visse menn kom fra Jakob, pleide han å spise med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg, i frykt for dem fra omskjæringsgruppen. ¹³ De andre jødene sluttet seg til ham i denne hykleriet, så mye at til og med Barnabas ble ledet vill av deres hykleri. ¹⁴ Da jeg så at de ikke handlet i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Kefas foran dem alle: “Hvis du, en jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvordan kan du tvinge hedninger til å følge jødiske skikker?” ¹⁵ “Vi er jøder av fødsel og ikke syndige hedninger; ¹⁶ likevel vet vi at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Så vi har også trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke ved lovens gjerninger, fordi ved lovens gjerninger vil ingen bli rettferdiggjort. ¹⁷ Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv blir funnet å være syndere, er Kristus da en fremmer av synd? Slett ikke! ¹⁸ Hvis jeg gjenoppbygger det jeg har ødelagt, beviser jeg meg selv som en overtreder. ¹⁹ For ved loven har jeg dødd for loven, slik at jeg kan leve for Gud. ²⁰ Jeg er korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kroppen, lever jeg ved tro på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. ²¹ Jeg setter ikke Guds nåde til side, for hvis rettferdighet kunne oppnås gjennom loven, da døde Kristus uten grunn.