Esekiel 3

¹ Så sa Han til meg: “Menneskesønn, fortær det du finner her; spis denne bokrullen, og gå så og tal til Israels hus.” ² Så åpnet jeg min munn, og Han ga meg bokrullen å fortære. ³ Og Han sa til meg: “Menneskesønn, fyll din mage og din kropp med denne bokrullen jeg gir deg.” Så jeg spiste den, og den var søt som honning i min munn. ⁴ Så sa Han til meg: “Menneskesønn, gå til Israels hus og overbring Mine ord til dem. ⁵ For du blir ikke sendt til et folk med uforståelig tale eller vanskelig språk, men til Israels hus— ⁶ ikke til mange folk med uforståelig tale eller vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg. ⁷ Men Israels hus vil ikke være villige til å lytte til deg, for de er ikke villige til å lytte til Meg; alle israelittene er sta og gjenstridige. ⁸ Se, jeg har gjort ditt ansikt like hardt som deres, og din panne like hard som deres. ⁹ Som den hardeste stein, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Frykt dem ikke og bli ikke forferdet av dem, selv om de er et gjenstridig hus.” ¹⁰ Dessuten sa Han til meg: “Menneskesønn, ta til ditt hjerte alle de ord jeg skal tale til deg og lytt nøye. ¹¹ Gå nå til ditt folk i eksil og tal til dem. Si til dem: ‘Dette sier den suverene Herren,’ enten de lytter eller ikke.” ¹² Så løftet Ånden meg opp, og jeg hørte en stor rumlende lyd bak meg: “Måtte Herrens herlighet bli priset fra Hans sted!” ¹³ Det var lyden av vingene til de levende skapningene som berørte hverandre og lyden av hjulene ved siden av dem, en stor rumlende lyd. ¹⁴ Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet og i min ånds vrede, med Herrens sterke hånd over meg. ¹⁵ Jeg kom til de landflyktige som bodde ved Kebar-elven ved Tel-abib, og jeg satt blant dem i syv dager, dypt bedrøvet. ¹⁶ Etter syv dager kom Herrens ord til meg og sa, ¹⁷ “Menneskesønn, jeg har utnevnt deg til en vaktmann for Israels hus; så hør det ord jeg taler og gi dem advarsel fra Meg. ¹⁸ Når jeg erklærer for en ugudelig person, ‘Du er dømt til å dø,’ og du ikke advarer dem eller taler ut for å vende dem fra deres onde veier for å redde deres liv, vil den ugudelige personen dø for sin synd, og jeg vil holde deg ansvarlig for deres blod. ¹⁹ Men hvis du advarer den ugudelige personen og de ikke vender seg fra sin ugudelighet eller fra sine onde veier, vil de dø for sin synd; likevel vil du ha reddet deg selv. ²⁰ Igjen, når en rettferdig person vender seg fra sin rettferdighet og gjør ondt, og jeg plasserer en hindring foran dem, vil de dø. Siden du ikke advarte dem, vil de dø for sin synd, og deres rettferdige gjerninger vil ikke bli husket, men jeg vil holde deg ansvarlig for deres blod. ²¹ Men hvis du advarer den rettferdige personen om ikke å synde og de ikke synder, vil de sikkert leve fordi de tok advarselen, og du vil ha reddet deg selv.” ²² Nå var Herrens hånd over meg der, og Han sa til meg: “Reis deg, gå ut til sletten, og der vil jeg tale til deg.” ²³ Så jeg reiste meg og gikk ut til sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt. ²⁴ Så kom Ånden inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte med meg og sa: “Gå, lukk deg inne i ditt hus. ²⁵ Og hva angår deg, menneskesønn, vil de binde deg med tau slik at du ikke kan gå ut blant folket. ²⁶ Dessuten vil jeg gjøre din tunge fast til ganen din slik at du vil være taus og ute av stand til å irettesette dem, for de er et gjenstridig hus. ²⁷ Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem, ‘Dette sier den suverene Herren.’ Den som vil lytte, la dem lytte, og den som vil nekte, la dem nekte; for de er et gjenstridig hus.