1. Samuelsbok 24,8
6 Så sa han til sine menn: «Måtte det være langt fra meg, på grunn av Herren, å gjøre en slik ting mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, siden han er Herrens salvede.»
7 Og David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg, forlot hulen og gikk sin vei.
Etterpå reiste David seg og gikk ut av hulen, og ropte etter Saul, og sa: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
9 David sa til Saul: «Hvorfor lytter du til menneskers ord som sier: ‘Se, David søker å skade deg’?
10 Se, i dag har dine øyne sett at Herren hadde gitt deg i min hånd i dag i hulen, og noen sa å drepe deg, men jeg sparte deg. Og jeg sa: ‘Jeg vil ikke rekke ut min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Deretter sto David opp og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Herre konge! Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
- OTB
- Etterpå reiste David seg og gikk ut av hulen, og ropte etter Saul, og sa: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
- B1930
- Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned.
- BSB
- After that, David got up, went out of the cave, and called out to Saul, “My lord the king!” When Saul looked behind him, David bowed facedown in reverence
- KJV
- David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.
- WEB
- David also arose afterward, and went out of the cave and cried after Saul, saying, “My lord the king!” When Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and showed respect.
- ASV
- David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.
- DARBY
- David also arose afterwards, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king! And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.
- BLB
- And David arose after thus, and he went out of the cave, and he called out to Saul, saying, “My lord the king!” And Saul looked behind him, and David bowed nostrils to the earth, and bowed down.
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
1. Samuelsbok 25,23–24
Da Abigail så David, skyndte hun seg og steg av sitt esel, og falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.
Les i sammenheng1. Samuelsbok 26,17
Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa, “Er det din stemme, min sønn David?” Og David sa, “Det er min stemme, min herre kongen.”
Les i sammenhengRomerne 13,7
Gi alle det de har krav på: skatt til den som skal ha skatt; avgift til den som skal ha avgift; respekt til den som skal ha respekt; ære til den som skal ha ære.
Les i sammenheng1. Samuelsbok 20,41
Da gutten hadde gått, reiste David seg fra sørsiden og falt på sitt ansikt til jorden, og bøyde seg tre ganger. Og de kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mer.
Les i sammenheng1. Mosebok 17,3
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa,
Les i sammenheng2. Mosebok 20,12
"Hedre din far og din mor, så dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
Les i sammenheng1. Peter 2,17
Ær alle mennesker, elsk brorskapet, frykt Gud, ær kongen.
Les i sammenheng