1. Mosebok 48,11

⁹ Josef sa til sin far: "De er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Israel: "Bring dem til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem."

¹⁰ Nå var Israels øyne svake på grunn av alderdom, og han kunne knapt se. Så Josef førte dem nær, og hans far kysset og omfavnet dem.

Israel bemerket til Josef: "Jeg hadde aldri forventet å se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se dine barn også."

¹² Josef flyttet dem deretter fra Israels knær og bøyde seg med ansiktet mot bakken.

¹³ Josef tok begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nå har Gud endog latt meg få se dine barn.
OTB: Israel bemerket til Josef: "Jeg hadde aldri forventet å se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se dine barn også."
B1930: Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn.

BSB: “I never expected to see your face again,” Israel said to Joseph, “but now God has let me see your children as well.”
KJV: And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
WEB: Israel said to Joseph, “I didn’t think I would see your face, and behold, God has let me see your offspring also.”
ASV: And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
DARBY: And Israel said to Joseph, I had not thought to see thy face; and behold, God has let me see also thy seed.
BLB: And Israel said to Joseph, “To see your face I had not expected, and behold, God has shown me also your seed.”

Efeserne 3,20
Nå til Ham som er i stand til å gjøre langt mer enn alt vi ber om eller forestiller oss, i henhold til Hans kraft som er virksom i oss,
Les i sammenheng
1. Mosebok 45,26
De fortalte ham: «Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt.» Jakob ble lamslått, for han trodde dem ikke.
Les i sammenheng
1. Mosebok 37,35
Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. "Nei," sa han, "jeg vil gå ned til graven sørgende over min sønn." Så gråt hans far for ham.
Les i sammenheng
1. Mosebok 42,36
Deres far Jakob sa til dem: "Dere har fratatt meg mine barn. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt er imot meg!"
Les i sammenheng
1. Mosebok 37,33
Han kjente den igjen og sa: "Det er min sønns kjortel! Et villdyr har fortært ham. Josef er sikkert blitt revet i stykker."
Les i sammenheng