Salmene 144

En salme av David.

¹ Velsignet være Herren, min klippe,
Han som lærer mine hender til krig,
Og mine fingre til strid; ² Min trofasthet og min festning,
Min borg og min frelser,
Mitt skjold og Han som jeg tar min tilflukt til,
Han som legger mitt folk under meg. ³ Herre, hva er mennesket, at Du bryr Deg om ham?
Eller menneskenes barn, at Du tenker på dem? ⁴ Mennesket er som et pust;
Hans dager er som en flyktig skygge. ⁵ Senk Dine himler, Herre, og stig ned;
Rør ved fjellene, så de ryker. ⁶ Send lyn og spred dem;
Skyt Dine piler og forvirr dem. ⁷ Rekk ut Din hånd fra det høye;
Fri meg og frels meg fra de mektige vann,
Fra fremmedes grep ⁸ Hvis munn taler svik,
Og hvis høyre hånd er en løgnens hånd. ⁹ Gud, jeg vil synge en ny sang til Deg;
Med en harpe på ti strenger vil jeg lovsynge Deg, ¹⁰ Han som gir frelse til konger,
Han som redder Sin tjener David fra det skadelige sverd. ¹¹ Fri meg og frels meg fra fremmedes grep,
Hvis munn taler svik,
Og hvis høyre hånd er en løgnens hånd. ¹² Måtte våre sønner i sin ungdom være som frodige planter,
Og våre døtre som hjørnestolper
Utformet for et palass. ¹³ Måtte våre forrådshus være fulle,
Gi alle slags avlinger,
Måtte våre flokker bringe frem tusener
Og titusener på våre marker; ¹⁴ Måtte vårt storfe bli avlet
Uten uhell og uten tap,
Måtte det ikke være noen nød i våre gater! ¹⁵ Velsignet er det folk som er i en slik tilstand;
Velsignet er det folk hvis Gud er Herren!