Mika 7

¹ Ve meg! For jeg er
Som innhøstingen av sommerfrukt, som etterhøst av druehøsten:
Det er ikke en drueklase å spise,
Ingen moden fiken som jeg lengter etter. ² Den gudfryktige har forsvunnet fra landet,
Og det er ingen rettskaffen blant menneskene.
Alle ligger på lur etter blod;
Hver av dem jakter på den andre med et nett. ³ Når det gjelder ondskap, gjør begge hender det godt.
Lederen ber om bestikkelser,
Også dommeren, og den store mannen taler sitt hjertes lyst—
Slik planlegger de det sammen. ⁴ Den beste blant dem er som en tornebusk,
Den mest rettferdige som en tornehekk.
Den dagen du utpeker dine vektere,
Din straff nærmer seg.
Da vil deres forvirring oppstå. ⁵ Stol ikke på en nabo;
Ha ikke tillit til en nær venn.
Vokt døråpningen til din munn
For henne som ligger i dine armer. ⁶ Å sette en sønn mot sin far,
en datter mot sin mor,
og svigerdatter mot sin svigermor;
En persons fiender er hans egne husfolk. ⁷ Men jeg vil se ivrig etter Herren;
Jeg vil vente på min frelses Gud.
Min Gud vil høre meg. ⁸ Ikke gled deg over meg, min motstander.
Selv om jeg faller, vil jeg reise meg igjen;
Selv om jeg bor i mørket, er Herren mitt lys. ⁹ Jeg vil tåle Herrens indignasjon
Fordi jeg har syndet mot Ham,
Inntil Han fører min sak og utfører rettferdighet for meg.
Han vil føre meg ut til lyset,
Og jeg vil se Hans rettferdighet. ¹⁰ Da vil min motstander se,
Og skam vil dekke henne som sa til meg,
“Hvor er Herren din Gud?”
Mine øyne vil se på henne;
På den tiden vil hun bli tråkket ned
Som søle i gatene. ¹¹ Det vil være en tid for å bygge dine murer.
På den dagen vil dine grenser bli utvidet. ¹² Det vil være en dag når folk vil komme til deg
Fra Assyria og byene i Egypt,
Fra Egypt helt til Eufrat,
Selv fra hav til hav og fjell til fjell. ¹³ Og jorden vil bli øde på grunn av dens innbyggere,
På grunn av deres onde gjerninger. ¹⁴ Gjeter Ditt folk med Din stav,
Flokken av Din eiendom
Som bor alene i skogen,
Midt i en fruktbar mark.
La dem beite i Basan og Gilead
Som i gamle dager. ¹⁵ Men akkurat som da du kom ut fra Egyptens land,
Så vil jeg vise mine under for deg. ¹⁶ Nasjoner vil se og bli skamfulle
Over all sin makt.
De vil legge hånden på munnen,
Deres ører vil bli døve. ¹⁷ De vil slikke støvet som en slange,
Som krypdyr på jorden.
De vil komme skjelvende ut av sine festninger;
Til Herren vår Gud vil de komme i frykt,
Og de vil være redde for Deg. ¹⁸ Hvem er en Gud som Deg,
Som tilgir urett
Og overser de opprørske handlingene til resten av Sin eiendom?
Han holder ikke fast på Sin vrede for alltid,
Fordi Han gleder seg i nåde. ¹⁹ Han vil igjen vise medfølelse med oss;
Han vil overvinne våre urettferdigheter.
Ja, Du vil kaste alle deres synder
I havets dyp. ²⁰ Du vil gi sannhet til Jakob
Og nåde til Abraham,
Som Du sverget til våre forfedre
Fra gamle dager.