Jeremia 17

¹ Judas synd er risset med et jernverktøy, gravert med en flintspiss på tavlene av deres hjerter og på hornene av deres altere. ² Som deres barn husker, så husker de deres altere og Asjera-pæler ved siden av de frodige trærne og på de høye høydene. ³ Mitt fjell på landsbygda, din rikdom og alle dine skatter skal jeg overgi som bytte, sammen med dine høye steder, på grunn av synd gjennom hele ditt territorium. ⁴ Gjennom dine egne handlinger skal du gi avkall på arven jeg ga deg; jeg vil få deg til å tjene dine motstandere i et land ukjent for deg, for du har tent en ild av sinne i meg som vil brenne evig. ⁵ Dette er hva Herren erklærer: “Forbannet er den som setter sin lit til mennesket, som stoler på kjøtt og hvis hjerte vender seg bort fra Herren. ⁶ En slik person vil være som en busk i ørkenen og vil ikke oppfatte velstand når den kommer. De vil bo på de tørre stedene i ødemarken, i et salt land ubebodd. ⁷ Velsignet er den som stoler på Herren, hvis tillit er til Ham. ⁸ De vil være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ved bekken. Det frykter ikke når varmen kommer; dets blader forblir grønne. Det har ingen bekymringer i et år med tørke og slutter aldri å bære frukt. ⁹ Hjertet er bedragersk fremfor alt og desperat sykt; hvem kan forstå det? ¹⁰ Jeg, Herren, søker hjertet og undersøker sinnet, for å belønne hver person etter deres veier, etter resultatene av deres gjerninger. ¹¹ Som en rapphøne som klekker egg den ikke har lagt, slik er den som samler rikdom urettferdig; midt i livet vil det forlate dem, og til slutt vil de bli avslørt som dårer. ¹² En herlig trone, etablert fra begynnelsen, er der vårt helligdom befinner seg. ¹³ Herre, du er Israels håp; alle som forlater deg vil bli gjort til skamme. De som vender seg bort på jorden vil bli skrevet i støvet, for de har forlatt Herren, kilden til levende vann. ¹⁴ Helbred meg, Herre, og jeg skal bli helbredet; frels meg og jeg skal bli frelst, for du er min lovsang. ¹⁵ De fortsetter å si til meg, “Hvor er Herrens ord? La det komme nå!” ¹⁶ Jeg har ikke hastet bort fra å være din hyrde; du vet at jeg ikke har ønsket katastrofens dag. Det jeg har talt har vært foran deg. ¹⁷ Vær ikke en frykt for meg; du er min tilflukt i tider med trøbbel. ¹⁸ La mine forfølgere bli gjort til skamme, men la meg ikke bli gjort til skamme; la dem bli forvirret, men la meg ikke bli forvirret. Bring over dem ulykkens dag; knus dem med dobbel ødeleggelse. ¹⁹ Dette er hva Herren sa til meg: “Gå og stå ved Folkets port, gjennom hvilken Judas konger går inn og ut, og også ved alle de andre portene i Jerusalem. ²⁰ Si til dem, ‘Hør Herrens ord, dere konger av Juda og hele Juda og alle innbyggerne i Jerusalem som går gjennom disse portene. ²¹ Dette er hva Herren sier: Ta vare på dere selv, og bær ingen byrde på sabbatsdagen eller bring den gjennom Jerusalems porter. ²² Bær ingen byrde ut av deres hjem eller gjør noe arbeid på sabbaten, men hold sabbatsdagen hellig, som jeg befalte deres forfedre. ²³ Men de lyttet ikke eller bøyde sine ører; de var stivnakkede og ville ikke lytte eller ta imot disiplin. ²⁴ Men hvis dere nøye lytter til meg, erklærer Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbaten, men holder sabbatsdagen hellig ved ikke å gjøre noe arbeid på den, ²⁵ da vil konger som sitter på Davids trone komme gjennom denne byens porter med sine embetsmenn, kjørende i vogner og på hester, de og deres embetsmenn, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne byen vil bli bebodd for alltid. ²⁶ Folk vil komme fra byene i Juda og områdene rundt Jerusalem, fra Benjamins land, fra lavlandet, fra fjellene, og fra Negev, medbringende brennoffer, ofre, grødeoffer og røkelse, og bringe takkoffer til Herrens hus. ²⁷ Men hvis dere ikke lytter til meg for å holde sabbatsdagen hellig ved ikke å bære noen byrde når dere kommer gjennom Jerusalems porter på sabbaten, da vil jeg tenne en ild i dens porter, og den vil fortære Jerusalems festninger og vil ikke bli slukket.”