Jeremia 10
1 Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus. 2 Så sier Herren: «Ikke ta etter folkenes veier eller bli skremt av tegnene på himmelen, selv om folkene blir skremt av dem. 3 For folkenes skikker er forgjeves; de hugger tre fra skogen, en håndverker former det med et verktøy. 4 De pynter det med sølv og gull; de fester det med spiker og hammere så det ikke skal falle. 5 De er som en fugleskremsel i en agurkåker, ute av stand til å tale; de må bæres fordi de ikke kan gå. Frykt dem ikke; de kan ikke gjøre noen skade, og heller ikke kan de gjøre noe godt.» 6 Det er ingen som deg, Herre; du er stor, og ditt navn er mektig i kraft. 7 Hvem skal ikke frykte deg, du folkenes konge? Dette er din rettmessige ære. Blant alle de vise menn i folkene og i alle deres riker er det ingen som deg. 8 De er alle sammen ufornuftige og dåraktige; læren fra avgudene er bare tre. 9 Hamret sølv blir hentet fra Tarsis, og gull fra Ufas, arbeidet til en håndverker og hendene til en gullsmed. Deres klær er fiolette og purpur, alle laget av dyktige arbeidere. 10 Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud, den evige konge. Jorden skjelver ved hans vrede, og folkene kan ikke tåle hans harme. 11 Dette skal dere si til dem: «De guder som ikke skapte himmelen og jorden, skal gå til grunne fra jorden og fra under disse himlene.» 12 Han er den som med sin kraft skapte jorden. Han grunnfestet verden med sin visdom, og med sin forstand bredte han ut himlene. 13 Når han taler, er det et brus av vann i himlene, og han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han sender lyn med regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus. 14 Hver person er ufornuftig, uten kunnskap; hver gullsmed blir til skamme av sine avguder, for hans bilder er en svindel, og det er ingen ånd i dem. 15 De er verdiløse, gjenstander til spott; når straffens tid kommer, skal de gå til grunne. 16 Jakobs del er ikke som disse; for han er skaperen av alle ting, og Israel er hans arvelods stamme; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 17 Samle dine eiendeler, du som bor under beleiring. 18 For så sier Herren: «Se, jeg vil slyng ut innbyggerne i landet på denne tid, og jeg vil bringe nød over dem så de kan bli fanget.» 19 Ve meg på grunn av min skade! Min sår er uhelbredelig. Likevel sa jeg: «Dette er min lidelse, og jeg må bære den.» 20 Mitt telt er ødelagt, og alle dets rep er brutt. Mine barn har gått fra meg og er ikke mer; det er ingen til å slå opp mitt telt eller sette opp mine gardiner. 21 Hyrdene er uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor lykkes de ikke, og hele deres flokk er spredt. 22 Hør! En melding kommer— et stort oppstyr fra landet i nord! Det vil gjøre Judas byer øde, et tilholdssted for sjakaler. 23 Jeg forstår, Herre, at en persons vei ikke er innenfor deres egen kontroll, heller ikke er det for dem å bestemme sine skritt. 24 Tukt meg, Herre, men med rettferdighet; ikke i din vrede, ellers vil jeg bli redusert. 25 Utøs din vrede over de folk som ikke anerkjenner deg, og over de familier som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, de har fortært ham fullstendig og lagt hans hjemland øde.