Hosea 2

¹ Tal til dine brødre: «Mitt folk,» og til dine søstre: «Min elskede.» ² «Kjemp mot deres mor, kjemp, for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne sin utroskap fra sitt ansikt og sitt hor fra mellom sine bryster. ³ Ellers vil jeg kle henne naken og utsette henne som på den dagen hun ble født. Jeg vil gjøre henne som en ørken, forvandle henne til et uttørket land, og drepe henne med tørst. ⁴ Jeg vil ikke vise medlidenhet med hennes barn, fordi de er barn av hor. ⁵ Deres mor har vært utro og har unnfanget dem i skam. Hun sa: ‘Jeg vil forfølge mine elskere, som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.’ ⁶ Derfor vil jeg blokkere hennes vei med torner og mure henne inne så hun ikke kan finne sin vei. ⁷ Hun vil jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun vil søke dem, men ikke finne dem. Da vil hun si: ‘Jeg vil vende tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå.’ ⁸ Hun har ikke erkjent at det var jeg som ga henne kornet, den nye vinen og oljen, og overøste henne med sølv og gull, som de brukte til Baal. ⁹ Derfor vil jeg ta tilbake mitt korn i sin tid og min nye vin i sin sesong. Jeg vil også ta bort min ull og mitt lin som var ment å dekke hennes nakenhet. ¹⁰ Nå vil jeg avsløre hennes skamløshet for øynene på hennes elskere, og ingen vil redde henne fra min hånd. ¹¹ Jeg vil gjøre slutt på alle hennes feiringer: hennes fester, hennes nymåner, hennes sabbater—alle hennes bestemte høytider. ¹² Jeg vil ødelegge hennes vinstokker og fikentrær, som hun sa: ‘Dette er min lønn fra mine elskere.’ Jeg vil gjøre dem til en krattskog, og ville dyr vil fortære dem. ¹³ Jeg vil straffe henne for de dagene hun brente røkelse til Baalene; hun smykket seg med ringer og smykker, og gikk etter sine elskere, men glemte meg,» erklærer Herren. ¹⁴ «Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne. ¹⁵ Der vil jeg gi henne tilbake hennes vingårder, og gjøre Akors dal til en dør av håp. Der vil hun svare som i sin ungdoms dager, som på den dagen hun kom opp fra landet Egypt. ¹⁶ «På den tiden,» erklærer Herren, «vil du kalle meg ‘min mann’; du vil ikke lenger kalle meg ‘min herre.’ ¹⁷ Jeg vil fjerne navnene på Baalene fra hennes lepper; de vil ikke lenger bli nevnt ved navn. ¹⁸ På den dagen vil jeg inngå en pakt for dem med markens dyr, himmelens fugler, og skapningene som beveger seg langs bakken. Jeg vil avskaffe bue, sverd og krig fra landet, så alle kan legge seg ned i trygghet. ¹⁹ Jeg vil binde deg til meg for alltid; jeg vil binde deg i rettferdighet og rett, i kjærlighet og medfølelse. ²⁰ Jeg vil binde deg i trofasthet, og du vil kjenne Herren. ²¹ «På den tiden vil jeg svare,» erklærer Herren— «Jeg vil svare himlene, og de vil svare jorden; ²² og jorden vil svare kornet, den nye vinen og oljen, og de vil svare Jisre’el. ²³ Jeg vil plante henne for meg selv i landet; jeg vil vise medfølelse med den jeg kalte ‘Ikke min elskede.’ Jeg vil si til dem som ble kalt ‘Ikke mitt folk,’ ‘Dere er mitt folk’; og de vil si, ‘Du er min Gud.’»