2. Samuelsbok 7
1 Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender på alle kanter, 2 sa kongen til profeten Natan: "Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor teltgardiner." 3 Natan sa til kongen: "Gå, gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg." 4 Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa: 5 "Gå og si til min tjener David: ‘Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i? 6 For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, helt til denne dag; men jeg har vandret omkring i et telt, det vil si, en bolig. 7 Hvor jeg enn har gått med alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord med en av Israels stammer, som jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: "Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?"’ 8 Derfor skal du si til min tjener David: ‘Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å gjete sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel. 9 Og jeg har vært med deg hvor du enn har gått, og har utryddet alle dine fiender for deg; og jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnene til de store mennene på jorden. 10 Og jeg vil gi et sted til mitt folk Israel og plante dem, slik at de kan bo i sitt eget sted og ikke bli forstyrret igjen, og de ugudelige skal ikke plage dem mer som tidligere, 11 fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel; og jeg vil gi deg fred fra alle dine fiender. Herren erklærer også for deg at han vil bygge et hus for deg. 12 Når dine dager er fullført og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din etterkommer etter deg, som skal komme fra deg, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. 13 Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongedømmes trone for alltid. 14 Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg; når han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med plager fra menneskenes sønner, 15 men min nåde skal ikke vike fra ham, som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet fra deg. 16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for meg i all evighet; din trone skal være trygg for alltid.’” 17 Natan formidlet alle disse ordene og dette synet til David. 18 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt? 19 Likevel var dette en liten ting i dine øyne, Herre Gud, for du har også talt om din tjeners hus angående den fjerne fremtid. Og dette er menneskenes skikk, Herre Gud. 20 Dessuten, hva mer kan David si til deg? For du kjenner din tjener, Herre Gud! 21 For din løftes skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort all denne storhet, for å la din tjener forstå. 22 Derfor er du stor, Herre Gud; for det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre ører. 23 Og hvem er som ditt folk, Israel, den ene nasjonen på jorden som Gud gikk for å forløse for seg selv som et folk, og for å gjøre et navn for seg selv, og for å gjøre store ting for deg—fryktinngytende ting for ditt land, på grunn av ditt folk som du har forløst for deg selv fra Egypt, fra andre nasjoner og deres guder? 24 For du har grunnfestet ditt folk Israel som ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud. 25 Nå, Herre Gud, det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bekreft det for alltid, og gjør akkurat som du har talt, 26 slik at ditt navn kan være stort for alltid, ved å erklære: ‘Hærskarenes Herre er Gud over Israel’; og måtte din tjener Davids hus bli grunnfestet for deg. 27 For du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus’; derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg. 28 Nå da, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovet denne gode tingen til din tjener. 29 Og nå, måtte det behage deg å velsigne din tjeners hus, slik at det kan bestå for alltid for deg. For du, Herre Gud, har talt; og med din velsignelse må din tjeners hus bli velsignet for alltid.”