1. Mosebok 6
1 Da menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre, 2 så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok til koner dem de valgte. 3 Da erklærte Herren: “Min Ånd skal ikke streve med menneskene for alltid, for de er kjøtt; deres levetid skal være 120 år.” 4 Kjempene var på jorden i de dager, og også senere, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre og fikk barn med dem. Dette var de mektige menn av gammel tid, menn av ry. 5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at hver tanke i deres hjerter bare var ond hele tiden. 6 Herren angret at Han hadde skapt menneskene på jorden, og Han var bedrøvet i sitt hjerte. 7 Så sa Herren: “Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt fra jordens overflate, sammen med dyrene, fuglene, og skapningene som beveger seg på bakken, for jeg angrer at jeg har skapt dem.” 8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne. 9 Dette er historien om Noah og hans familie. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige, og han vandret med Gud. 10 Noah var far til tre sønner, som het Sem, Kam og Jafet. 11 Nå var jorden fordervet i Guds øyne og full av vold. 12 Gud så på jorden og så at den var fordervet, for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden. 13 Da sa Gud til Noah: “Enden på alt kjød er kommet for meg, for jorden er fylt med vold på grunn av dem; se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden. 14 Lag deg en ark av gofertre; lag rom i arken og stryk den med bek både innvendig og utvendig. 15 Slik skal du bygge den: arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høy. 16 Lag et tak for arken, avslutt det en alen fra toppen; plasser en dør på siden av arken, og lag nedre, midtre, og øvre dekk. 17 Se, jeg bringer flomvann over jorden for å ødelegge alt kjød som har livets ånde under himmelen; alt på jorden skal omkomme. 18 Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal gå inn i arken—du, dine sønner, din kone, og dine sønners koner med deg. 19 Du skal ta med deg inn i arken to av hver slags levende skapning, hann og hunn, for å holde dem i live med deg. 20 Av fuglene etter deres slag, av dyrene etter deres slag, og av hver skapning som beveger seg på bakken etter sitt slag, to av hver slags skal komme til deg for å holdes i live. 21 Du skal ta med deg all slags mat som skal spises og lagre det som proviant for deg og for dem.” 22 Noah gjorde alt akkurat som Gud hadde befalt.