1. Mosebok 3
1 Nå var slangen mer listig enn noen av de ville dyrene som Herren Gud hadde laget. Han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: ‘Dere skal ikke spise av noe tre i hagen’?» 2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen, 3 men Gud sa: ‘Dere må ikke spise frukt fra treet som står midt i hagen, og dere må ikke røre det, ellers vil dere dø.’» 4 Slangen sa til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø! 5 Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud, og kjenne godt og ondt.» 6 Da kvinnen så at treet var godt å spise av og en lyst for øyet, og at det var et tre som var ønskelig for å gi visdom, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne; så de sydde sammen fikenblader og laget seg belter. 8 Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsbrisen, og mannen og hans kone gjemte seg for Herrens Guds nærvær blant trærne i hagen. 9 Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken; derfor gjemte jeg meg.» 11 Og Han sa: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som Jeg forbød deg å spise av?» 12 Mannen sa: «Kvinnen du satte hos meg — hun ga meg av treet, og jeg spiste.» 13 Da sa Herren Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen lurte meg, og jeg spiste.» 14 Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, er du forbannet fremfor alt buskap og alle ville dyr! På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager. 15 Og Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt; han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» 16 Til kvinnen sa Han: «Jeg vil gjøre din smerte meget stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, og han skal herske over deg.» 17 Til Adam sa Han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som Jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld; med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18 Den skal bære torner og tistler for deg, og du skal spise av markens vekster. 19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» 20 Mannen kalte sin kone Eva, fordi hun ble mor til alle som lever. 21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem. 22 Og Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av Oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke strekke ut hånden og ta også av livets tre, og spise, og leve evig.» 23 Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av. 24 Så drev Han mannen ut; og øst for Edens hage satte Han kjeruber og et flammesverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.