Salmene 27

En salme av David.

¹ Herren er mitt lys og min frelse;
Hvem skal jeg frykte?
Herren er mitt livs vern;
Hvem skal jeg være redd for? ² Når onde nærmet seg meg med hensikt å skade,
Mine motstandere og mine fiender, de snublet og falt. ³ Om en hær beleirer meg,
Mitt hjerte skal ikke frykte;
Om krig reiser seg mot meg,
Selv da er jeg trygg. ⁴ Én ting har jeg bedt Herren om, dette vil jeg søke:
At jeg kan bo i Herrens hus alle mine livs dager,
Å skue Herrens skjønnhet
Og å reflektere i Hans tempel. ⁵ For på nødens dag vil Han skjule meg i sin hytte;
Han vil gjemme meg i sitt telts hemmelige sted;
Han vil sette meg høyt på en klippe. ⁶ Og nå skal mitt hode løftes over mine fiender rundt meg,
Og jeg vil ofre i Hans telt med gledesskrik;
Jeg vil synge, ja, jeg vil synge lovsanger til Herren. ⁷ Hør meg, Herre, når jeg roper med min stemme,
Og vær nådig mot meg og svar meg. ⁸ Da Du sa, “Søk Mitt ansikt,” svarte mitt hjerte Deg,
“Jeg vil søke Ditt ansikt, Herre.” ⁹ Skjul ikke Ditt ansikt for meg,
Avvis ikke Din tjener i vrede;
Du har vært min hjelp;
Forlat meg ikke og svikt meg ikke,
Min frelses Gud! ¹⁰ Om min far og min mor forlater meg,
Vil Herren ta imot meg. ¹¹ Lær meg Din vei, Herre,
Og led meg på en jevn sti på grunn av mine fiender. ¹² Overgi meg ikke til mine motstanderes vilje,
For falske vitner har reist seg mot meg,
Og voldelige puster ut vold. ¹³ Jeg er trygg på at jeg skal se Herrens godhet
I de levendes land. ¹⁴ Vent på Herren;
Vær sterk og la ditt hjerte ta mot til seg;
Ja, vent på Herren.