Jesaja 36

¹ I det fjortende året av kong Hiskias regjeringstid dro Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. ² Kongen av Assyria sendte sin overkommanderende fra Lakisj til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stanset ved vannledningen fra Øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark. ³ Eliakim, sønn av Hilkia, som var over palasset, Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historikeren, gikk ut for å møte ham. ⁴ Overkommandanten sa til dem: «Si til Hiskia: ‘Dette sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er dette for en tillit du har? ⁵ Du sier at du har strategi og styrke til krig, men dette er bare tomme ord. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg? ⁶ Se, du stoler på Egypt, den knekte rørstaven, som gjennomborer hånden på den som støtter seg til den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham. ⁷ Men hvis du sier til meg: “Vi stoler på Herren vår Gud,” er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, og sagt til Juda og Jerusalem: “Dere skal tilbe foran dette alteret”? ⁸ ‘Nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem! ⁹ Hvordan kan du da avvise selv en eneste offiser av de minste av min herres tjenere, når du stoler på Egypt for vogner og ryttere? ¹⁰ Dessuten, har jeg dratt opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herrens godkjenning? Herren selv sa til meg: “Gå opp mot dette landet og ødelegg det.”’» ¹¹ Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til overkommandanten: «Vær så snill å snakke til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Ikke snakk til oss på judeisk så folket på muren hører det.» ¹² Men overkommandanten svarte: «Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og til deg, og ikke til mennene som sitter på muren, som, som dere, må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?» ¹³ Da sto overkommandanten og ropte høyt på judeisk: «Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria! ¹⁴ Dette sier kongen: Ikke la Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere. ¹⁵ Ikke la Hiskia overtale dere til å stole på Herren ved å si: ‘Herren vil sikkert redde oss; denne byen vil ikke falle i hendene på kongen av Assyria.’ ¹⁶ Ikke hør på Hiskia. Dette sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg. Da skal hver av dere spise av sitt eget vintre og fikentre og drikke vann fra sin egen brønn, ¹⁷ inntil jeg kommer og tar dere til et land som deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder. ¹⁸ Ikke la Hiskia villede dere ved å si: ‘Herren vil redde oss.’ Har noen av gudene til nasjonene reddet sine land fra kongen av Assyrias hånd? ¹⁹ Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvajim? Har de reddet Samaria fra min hånd? ²⁰ Hvem blant alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?» ²¹ Men folket forble stille og svarte ham ikke et ord, for kongen hadde befalt: «Ikke svar ham.» ²² Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over husholdningen, Sjebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historikeren, til Hiskia med klærne revet i stykker, og rapporterte til ham ordene fra overkommandanten.