Jeremia 15

¹ Da sa Herren til meg: “Selv om Moses og Samuel sto foran meg, ville ikke mitt hjerte være vendt mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, og la dem dra! ² Og når de spør deg: ‘Hvor skal vi gå?’ skal du si til dem: ‘Dette sier Herren: “De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnød, til hungersnød; de for fangenskap, til fangenskap.”’ ³ “Jeg vil sette over dem fire slags dom,” erklærer Herren: “sverdet til å drepe, hundene til å dra bort, og himmelens fugler og markens dyr til å fortære og ødelegge. ⁴ Jeg vil gjøre dem til et skrekkens objekt for alle jordens riker på grunn av Manasse, sønn av Hiskia, kongen av Juda, for det han gjorde i Jerusalem. ⁵ “Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre om ditt velbefinnende? ⁶ Du har forlatt meg,” erklærer Herren. “Du fortsetter å falle fra. Så jeg vil strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å holde igjen. ⁷ Jeg vil kaste dem med en kasteskovl ved landets porter; jeg vil berøve dem deres barn og ødelegge mitt folk, for de har ikke omvendt seg fra sine veier. ⁸ Jeg vil gjøre deres enker mer tallrike enn havets sand. Midt på dagen vil jeg bringe en ødelegger mot moren til en ung mann; plutselig vil jeg bringe over dem angst og skrekk. ⁹ Moren til syv vil bli svak og gi opp ånden. Hennes sol vil gå ned mens det ennå er dag; hun vil bli vanæret og ydmyket. Jeg vil gi deres overlevende til sverdet foran deres fiender,” erklærer Herren. ¹⁰ Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann av strid og trette for hele landet! Jeg har verken lånt eller lånt ut, likevel forbanner alle meg. ¹¹ Herren sa: “Jeg vil sannelig befri deg for et godt formål; jeg vil få dine fiender til å bønnfalle deg i tider med katastrofe og nød. ¹² “Kan noen bryte jern, jern fra nord, eller bronse? ¹³ Jeg vil gi din rikdom og dine skatter som bytte, uten kostnad, på grunn av alle dine synder over hele dine grenser. ¹⁴ Jeg vil få dine fiender til å bære dine eiendeler inn i et land du ikke kjenner, for en ild er opptent i min vrede, og den vil brenne mot deg.” ¹⁵ Du vet, Herre; husk meg og legg merke til meg. Hevn meg på mine forfølgere. Ta meg ikke bort, med tanke på din tålmodighet; vurder hvordan jeg lider vanære for din skyld. ¹⁶ Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; de var min glede og mitt hjertes fryd, for jeg bærer ditt navn, Herre, hærskarenes Gud. ¹⁷ Jeg satt ikke i selskap med festfolk og feiret. Fordi din hånd var over meg, satt jeg alene, for du fylte meg med indignasjon. ¹⁸ Hvorfor er min smerte uendelig og mitt sår uhelbredelig, nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som en bedragersk bekk, med vann som er upålitelige? ¹⁹ Derfor, dette sier Herren: “Hvis du vender tilbake, vil jeg gjenopprette deg, så du kan stå foran meg; hvis du skiller det dyrebare fra det verdiløse, vil du være min talsmann. La dem vende seg til deg, men du må ikke vende deg til dem. ²⁰ Jeg vil gjøre deg til dette folket en befestet vegg av bronse; de vil kjempe mot deg, men vil ikke seire, for jeg er med deg for å frelse og befri deg,” erklærer Herren. ²¹ “Jeg vil fri deg fra de ondes hender og befri deg fra de voldeliges grep.”