Høysangen 6

¹ Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg? ² Min elskede har gått ned til sin hage, til bedene med balsam, for å gjete sin flokk i hagene og samle liljer. ³ Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører meg, han som gjeter sin flokk blant liljene. ⁴ Du er like fortryllende som Tirsa, min kjære, like vakker som Jerusalem, like majestetisk som en hær med bannere. ⁵ Vend dine øyne bort fra meg, for de har overveldet meg; ditt hår er som en flokk geiter som har kommet ned fra Gilead. ⁶ Dine tenner er som en flokk sauer som har kommet opp fra vasken, alle bærer tvillinger, og ikke én blant dem har mistet sine lam. ⁷ Dine tinninger er som den indre delen av et granateple bak ditt slør. ⁸ Det er seksti dronninger og åtti medhustruer, og jomfruer uten tall; ⁹ Men min due, min fullkomne, står alene: Hun er sin mors eneste datter; hun er den kjære datter av henne som fødte henne. De unge kvinnene så henne og kalte henne velsignet, dronningene og medhustruene også, og de priste henne, og sa, ¹⁰ “Hvem er denne som viser seg som morgenrøden, vakker som fullmånen, ren som solen, majestetisk som en hær med bannere?” ¹¹ Jeg gikk ned til lunden med nøttetrær for å se dalens blomster, for å se om vintreet hadde knoppet eller granateplene hadde blomstret. ¹² Før jeg var klar over det, satte min sjel meg blant vognene til mitt edle folk. ¹³ Kom tilbake, kom tilbake, du Shulamit; kom tilbake, kom tilbake, så vi kan se på deg! Hvorfor skulle du se på Shulamit, som på dansen av de to hærer?