Høysangen 7

¹ Hvor vakre er dine føtter i sandaler, Du datter av en fyrste! Kurvene av dine hofter er som juveler, Verket av en kunstners hender. ² Din navle er et rundt beger Som aldri mangler blandet vin; Din mage er som en haug med hvete Inngjerdet med liljer. ³ Dine to bryster er som milde rådyr, Tvillinger av en gasell. ⁴ Din hals er grasiøs som et elfenbenstårn, Dine øyne er som de rolige dammene i Hesjbon Ved porten til Bat-Rabbim; Din nese er så elegant som Libanons tårn, Som ser mot Damaskus. ⁵ Ditt hode er majestetisk som Karmel, Og det flytende håret på ditt hode ligner purpurtråder; Kongen er fortryllet av dine lokker. ⁶ Hvor skjønn og hvor behagelig du er, Min elskede, med all din sjarm! ⁷ Din skikkelse er som et palmetre, Og dine bryster ligner dets klaser. ⁸ Jeg sa, “Jeg vil klatre opp i palmetreet, Jeg vil gripe fatt i dets fruktstilker.” Å, måtte dine bryster være som klaser av vintreet, Og duften av din pust som epler, ⁹ Og din munn som den fineste vin!” Den glir jevnt for min elskede, Flyter forsiktig gjennom leppene til dem som hviler. ¹⁰ Jeg tilhører min elskede, Og hans lengsel er etter meg. ¹¹ Kom, min elskede, la oss dra ut på landet, La oss tilbringe natten i landsbyene. ¹² La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene; La oss se om vintreet har knoppet Og om dets blomster har åpnet seg, Og om granateplene har blomstret. Der vil jeg dele min kjærlighet med deg. ¹³ Alrunene har sluppet sin duft; Og over våre dører er alle de utvalgte fruktene, Både nye og gamle, Som jeg har spart for deg, min elskede.