Forkynneren 9
1 Jeg tenkte på alt dette og bestemte at de rettferdige, de vise, og deres gjerninger er i Guds hender. Likevel vet ingen om kjærlighet eller hat ligger foran dem. 2 Alle deler den samme skjebnen: de rettferdige og de onde, de gode og de dårlige, de rene og de urene, de som ofrer og de som ikke gjør det. Som det er med de gode, så er det med synderen; den som sverger en ed er som den som frykter å sverge. 3 Dette er det onde i alt som skjer under solen: den samme skjebnen rammer alle. Dessuten er menneskenes hjerter fylt med ondskap, og galskap bor i deres hjerter mens de lever, og etterpå slutter de seg til de døde. 4 For den som er blant de levende, er det håp; ja, en levende hund er bedre enn en død løve. 5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ingen videre belønning, og selv deres minne er glemt. 6 Deres kjærlighet, deres hat, og deres iver har for lengst forsvunnet; aldri mer vil de ha del i noe som skjer under solen. 7 Gå da, spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et gledelig hjerte, for Gud har allerede godkjent dine gjerninger. 8 Sørg for at dine klær alltid er hvite, og la det ikke mangle olje på ditt hode. 9 Nyt livet med din elskede hustru alle dagene av ditt forgjeves liv som Gud har gitt deg under solen—alle dine forgjeves dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid under solen. 10 Hva enn din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt, for i Sheol, hvor du går, er det verken aktivitet eller planlegging eller kunnskap eller visdom. 11 Jeg observerte igjen under solen at løpet ikke er til de raske, heller ikke kampen til de sterke, heller ikke kommer brød til de vise, eller rikdom til de kloke, eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet overgår dem alle. 12 Ingen vet når deres tid vil komme: som fisk fanget i et farlig nett, eller fugler fanget i en snare, slik blir mennesker fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem. 13 Jeg så også dette eksempelet på visdom under solen, og det imponerte meg stort: 14 Det var en liten by med få innbyggere, og en stor konge kom mot den, omringet den, og bygde store beleiringsverk mot den. 15 I den bodde en fattig, men vis mann, og han reddet byen ved sin visdom. Likevel husket ingen den fattige mannen. 16 Så jeg sa, “Visdom er bedre enn styrke.” Likevel er den fattige mannens visdom foraktet, og hans ord blir ikke lenger hørt. 17 De stille ordene fra de vise skal bli hørt mer enn ropene fra en hersker blant dårer. 18 Visdom overgår krigsvåpen, men en enkelt synder kan ødelegge mye godt.