2. Peter 2

¹ Men falske profeter dukket opp blant folket, akkurat som det vil være falske lærere blant dere, som i det skjulte vil bringe inn skadelige lærdommer, til og med fornekte Mesteren som løskjøpte dem, og føre til deres raske undergang. ² Mange vil følge deres usømmelige oppførsel, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli baktalt; ³ og i sin grådighet vil de utnytte dere med falske ord; deres dom fra lenge siden er ikke inaktiv, og deres ødeleggelse sover ikke. ⁴ For hvis Gud ikke sparte engler da de syndet, men kastet dem i helvete og overgav dem til mørkets groper, holdt for dom; ⁵ og ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, en rettferdighetens forkynner, sammen med syv andre, da Han brakte en flom over de ugudeliges verden; ⁶ og hvis Han fordømte byene Sodoma og Gomorra til ødeleggelse ved å redusere dem til aske, og gjorde dem til et eksempel på hva som er bestemt for de ugudelige; ⁷ og hvis Han reddet den rettferdige Lot, som var plaget av de umoralske handlingene til skruppelløse mennesker ⁸ (for ved det han så og hørte, følte den rettferdige mannen, mens han bodde blant dem, sin rettferdige sjel pint dag etter dag av deres lovløse gjerninger), ⁹ så vet Herren hvordan han skal redde de gudfryktige fra en prøvelse, og holde de urettferdige under straff for dommens dag, ¹⁰ og spesielt de som hengir seg til kjødet i dets korrupte lidenskap, og forakter autoritet. Uforsiktige, selvopptatte, de taler nedsettende om englelige majesteter uten å skjelve, ¹¹ mens engler som er større i makt og styrke ikke fremsetter en nedsettende dom mot dem for Herren. ¹² Men disse, som ufornuftige dyr, født som instinktskapninger for å bli fanget og drept, taler nedsettende i saker de er uvitende om, vil i ødeleggelsen av disse skapningene også bli ødelagt, ¹³ lide skade som lønn for å gjøre galt. De regner det som en glede å fråtse om dagen. De er flekker og lyter, fryder seg i sine bedrag mens de fester med dere, ¹⁴ har øyne fulle av utroskap som aldri slutter å synde, lokker ustabile sjeler, med hjerter trent i grådighet, forbannede barn; ¹⁵ som forlater den rette vei, har de vandret bort, etter å ha fulgt veien til Bileam, Beors sønn, som elsket lønnen for urettferdighet; ¹⁶ men han fikk en irettesettelse for sin egen overtredelse, for et stumt esel, talende med menneskelig stemme, hindret profetens galskap. ¹⁷ Disse er kilder uten vann og tåker drevet av en storm, for hvem det dypeste mørket er reservert. ¹⁸ For mens de taler ut arrogante ord uten verdi, lokker de ved kjødelige lyster, ved usømmelig oppførsel, de som knapt unnslipper fra de som lever i villfarelse, ¹⁹ lover dem frihet mens de selv er slaver av korrupsjon; for av hva som enn overvinner en person, av dette er de slaver. ²⁰ For hvis, etter at de har unnsluppet verdens forurensninger ved kunnskapen om Herren og Frelseren Jesus Kristus, de igjen blir viklet inn i dem og blir overvunnet, har den siste tilstanden blitt verre for dem enn den første. ²¹ For det ville vært bedre for dem ikke å ha kjent rettferdighetens vei, enn etter å ha kjent den, å vende seg bort fra det hellige bud som ble overlevert dem. ²² Dette vises av det sanne ordtaket:
"En hund vender tilbake til sitt eget spy,"
og,
"En purke, etter å ha blitt vasket, vender tilbake til å velte seg i sølen."