1. Samuelsbok 28
1 Nå skjedde det i de dager at filisterne samlet sine væpnede leirer for krig, for å kjempe mot Israel. Og Akisj sa til David: "Vit for sikkert at du skal dra ut med meg i hæren, du og dine menn." 2 David sa til Akisj: "Veldig bra, du skal få vite hva din tjener kan gjøre." Så Akisj sa til David: "Veldig bra, jeg vil utnevne deg til min livvakt for livet." 3 Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet. 4 Filisterne samlet seg og slo leir i Sjunem, mens Saul samlet hele Israel, og de slo leir i Gilboa. 5 Da Saul så filisternes leir, ble han fylt med frykt, og hans hjerte skalv voldsomt. 6 Så spurte Saul Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer, eller ved Urim, eller ved profeter. 7 Da sa Saul til sine tjenere: "Finn en kvinne som er en åndemaner, så jeg kan besøke henne og søke hennes råd." Og hans tjenere svarte: "Se, det er en kvinne som er en åndemaner i En-Dor." 8 Så forkledde Saul seg ved å ta på seg andre klær og dro av sted, han og to menn med ham, og de kom til kvinnen om natten. Og han sa: "Rådfør deg med en ånd for meg, vær så snill, og kall opp for meg den jeg skal nevne for deg." 9 Men kvinnen sa til ham, "Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har eliminert åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor setter du da en felle for mitt liv, for å føre til min død?" 10 Så sverget Saul til henne ved Herren og sa, "Så sant Herren lever, ingen straff skal komme over deg for denne saken." 11 Da spurte kvinnen: "Hvem skal jeg kalle opp for deg?" Og han svarte: "Kall opp Samuel for meg." 12 Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt; og kvinnen talte til Saul og sa, "Hvorfor har du bedratt meg? For du er Saul!" 13 Men kongen sa til henne: "Vær ikke redd; fortell meg hva du ser." Og kvinnen sa til Saul: "Jeg ser et guddommelig vesen stige opp fra jorden." 14 Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann kommer opp, og han er kledd i en kappe." Da visste Saul at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ære. 15 Da sa Samuel til Saul, "Hvorfor har du forstyrret meg ved å kalle meg opp?" Og Saul svarte, "Jeg er svært bekymret; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan la meg vite hva jeg skal gjøre." 16 Samuel sa: "Hvorfor spør du meg da, siden Herren har forlatt deg og nå er imot deg? 17 Og Herren har gjort akkurat som Han talte gjennom meg; for Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til din nabo, til David. 18 Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utførte Hans voldsomme vrede mot Amalek, så har Herren gjort dette mot deg i dag. 19 Videre vil Herren også overgi Israel sammen med deg til filisterne; og i morgen vil du og dine sønner være med meg. Ja, Herren vil overgi Israels hær til filisterne!" 20 Da falt Saul straks langflat til jorden, og var svært redd på grunn av Samuels ord. Det var ingen styrke i ham, fordi han ikke hadde spist mat hele dagen og hele natten. 21 Da kom kvinnen til Saul og så at han var vettskremt, og sa til ham: "Se, din tjener har adlydt deg, og jeg har tatt mitt liv i min hånd og har lyttet til dine ord som du talte til meg. 22 Så nå, vær så snill å lytte til din tjeners røst, og la meg sette et stykke brød foran deg, så du kan spise og få styrke når du går din vei." 23 Men han nektet og sa: "Jeg vil ikke spise." Men hans tjenere, sammen med kvinnen, overtalte ham, og han hørte på dem. Så han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen. 24 Nå hadde kvinnen en gjøkalv i huset, og hun slaktet den raskt. Og hun tok mel, knadde det, og bakte usyret brød av det. 25 Hun brakte det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro den natten.