1. Mosebok 28

¹ Så kalte Isak til seg Jakob og velsignet ham, og sa til ham: "Du må ikke ta en kone fra Kanaans døtre. ² Stå opp, dra til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far. Derfra skal du velge en kone fra døtrene til Laban, din mors bror. ³ Må Gud den Allmektige velsigne deg og gjøre deg fruktbar og mangfoldiggjøre ditt antall, så du blir til en mengde folk. ⁴ Må Han gi deg og dine etterkommere Abrahams velsignelse, slik at du kan ta i besittelse det landet hvor du bor som fremmed, det landet Gud ga til Abraham." ⁵ Så sendte Isak Jakob av sted, og han reiste til Paddan-Aram, til Laban, sønn av arameeren Betuel, bror til Rebekka, mor til Jakob og Esau. ⁶ Nå så Esau at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å finne en kone der, og at han hadde instruert ham: "Ikke gift deg med en kanaaneisk kvinne," ⁷ og at Jakob hadde lyttet til sin far og mor og hadde dratt til Paddan-Aram. ⁸ Esau forstod da hvor misfornøyde de kanaaneiske kvinnene var for hans far Isak; ⁹ så han gikk til Ismael og giftet seg med Mahalath, søster til Nebajot og datter av Ismael, Abrahams sønn, i tillegg til de konene han allerede hadde. ¹⁰ Jakob dro fra Beersheba og satte kursen mot Haran. ¹¹ Han kom til et bestemt sted og ble der for natten, fordi solen hadde gått ned. Han tok en av steinene fra det stedet, la den under hodet, og la seg til å sove. ¹² Han drømte om en stige som var satt på jorden, med toppen som nådde til himmelen, og Guds engler steg opp og ned på den. ¹³ Over den sto Herren, som sa: "Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet du ligger på. ¹⁴ Dine etterkommere skal bli som jordens støv, og du skal spre deg mot vest, øst, nord og sør. Alle folk på jorden skal bli velsignet gjennom deg og din ætt. ¹⁵ Jeg er med deg og vil vokte deg hvor du enn går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg." ¹⁶ Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg var ikke klar over det." ¹⁷ Han var fylt av ærefrykt og sa: "Hvor utrolig er dette stedet! Dette er intet mindre enn Guds hus; dette er himmelens port." ¹⁸ Tidlig neste morgen tok Jakob steinen han hadde brukt som pute, reiste den som en støtte, og helte olje på toppen av den. ¹⁹ Han kalte stedet Betel, selv om byen tidligere het Luz. ²⁰ Så avla Jakob et løfte og sa: "Hvis Gud vil være med meg og vokte meg på denne reisen jeg tar, og gi meg mat å spise og klær å ha på meg, ²¹ slik at jeg vender trygt tilbake til min fars hjem, da skal Herren være min Gud. ²² Og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være et hus for Gud, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg en tiendedel."