Salmene 88

¹ Herre, min frelses Gud,
Jeg har ropt ut om dagen og om natten foran deg.

¹ O LORD, the God of my salvation, day and night I cry out before You.

² Må min bønn nå deg;
Vennligst lytt til min bønn!

² May my prayer come before You; incline Your ear to my cry.

³ For min sjel er overveldet av problemer,
Og mitt liv nærmer seg Sheol.

³ For my soul is full of troubles, and my life draws near to Sheol.

⁴ Jeg regnes som en som stiger ned i graven;
Jeg har blitt som en person uten styrke,

⁴ I am counted among those descending to the Pit. I am like a man without strength.

⁵ Forlatt blant de døde,
Som de drepte som ligger i graven,
Som du ikke lenger husker,
Og de er avskåret fra din hånd.

⁵ I am forsaken among the dead, like the slain who lie in the grave, whom You remember no more, who are cut off from Your care.

⁶ Du har plassert meg i den laveste gropen,
I mørke steder, i dypet.

⁶ You have laid me in the lowest Pit, in the darkest of the depths.

⁷ Din vrede har tynget tungt på meg,
Og du har overveldet meg med alle dine bølger.
Sela

⁷ Your wrath weighs heavily upon me; all Your waves have submerged me. Selah

⁸ Du har fjernet mine bekjente fra meg;
Du har gjort meg til et avskyelig objekt for dem;
Jeg er stengt inne og kan ikke gå ut.

⁸ You have removed my friends from me; You have made me repulsive to them; I am confined and cannot escape.

⁹ Mitt øye har svunnet bort på grunn av elendighet;
Jeg har kalt på deg hver dag, Herre;
Jeg har bredt ut mine hender til deg.

⁹ My eyes grow dim with grief. I call to You daily, O LORD; I spread out my hands to You.

¹⁰ Vil du gjøre underverk for de døde?
Eller vil de avdøde ånder stå opp og prise deg?
Sela

¹⁰ Do You work wonders for the dead? Do departed spirits rise up to praise You? Selah

¹¹ Vil din barmhjertighet bli forkynt i graven,
Din trofasthet i Abaddon?

¹¹ Can Your loving devotion be proclaimed in the grave, Your faithfulness in Abaddon ?

¹² Vil dine under bli åpenbart i mørket?
Og din rettferdighet i glemselens land?

¹² Will Your wonders be known in the darkness, or Your righteousness in the land of oblivion?

¹³ Men jeg, Herre, har ropt til deg om hjelp,
Og om morgenen når min bønn deg.

¹³ But to You, O LORD, I cry for help; in the morning my prayer comes before You.

¹⁴ Herre, hvorfor vender du bort fra min sjel?
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

¹⁴ Why, O LORD, do You reject me? Why do You hide Your face from me?

¹⁵ Jeg har vært plaget og nær døden fra min ungdom;
Jeg utholder dine redsler; jeg blir trett.

¹⁵ From my youth I was afflicted and near death. I have borne Your terrors; I am in despair.

¹⁶ Din voldsomme vrede har feid over meg;
Dine redsler har gjort meg fortvilet.

¹⁶ Your wrath has swept over me; Your terrors have destroyed me.

¹⁷ De har omringet meg som vann hele dagen;
De har omsluttet meg fullstendig.

¹⁷ All day long they engulf me like water; they enclose me on every side.

¹⁸ Du har tatt elskede og venn langt fra meg;
Mine bekjente bor i mørket.

¹⁸ You have removed my beloved and my friend; darkness is my closest companion.