Salmene 62

For sangmesteren; etter Jedutun. En salme av David.

¹ Min sjel venter i stillhet på Gud alene;
Fra ham kommer min frelse. ² Han alene er min klippe og min frelse,
Min borg; jeg skal ikke rokkes mye. ³ Hvor lenge vil dere storme mot en mann,
For å felle ham, alle sammen,
Som en lutende vegg, som et vaklende gjerde? ⁴ De har bare til hensikt å styrte ham fra hans høye stilling;
De har behag i løgn;
De velsigner med munnen,
Men i sitt indre forbanner de.
Sela ⁵ Min sjel, forbli stille for Gud alene,
For mitt håp kommer fra ham. ⁶ Han alene er min klippe og min frelse,
Min tilflukt; jeg skal ikke rokkes. ⁷ Min frelse og min ære avhenger av Gud;
Min sterke klippe, min tilflukt er i Gud. ⁸ Stol på ham til enhver tid, dere folk;
Utøs deres hjerter for ham;
Gud er vår tilflukt.
Sela ⁹ Mennesker av lav rang er bare et pust, og de av høy rang er en illusjon;
På vektskålen stiger de opp.
Sammen er de lettere enn luft. ¹⁰ Stol ikke på undertrykkelse,
Og sett ikke forgjeves håp til ran;
Om rikdom øker, sett ikke deres hjerte til det. ¹¹ Gud har talt én gang;
To ganger har jeg hørt dette:
At styrke tilhører Gud; ¹² Og trofast kjærlighet er din, Herre,
For du lønner en person etter deres gjerninger.