Jeremia 3

¹ Herren sier: “Hvis en mann skiller seg fra sin kone og hun forlater ham for å bli en annen manns kone, skal han vende tilbake til henne igjen? Ville ikke landet bli grundig besmittet? Likevel har du oppført deg som en skjøge med mange elskere; vil du vende tilbake til meg?” erklærer Herren. ² “Se opp til de karrige høydene og tenk etter: er det noe sted du ikke har blitt krenket? Du har ventet ved veikantene etter elskere, som en nomade i ørkenen, og du har forurenset landet med din prostitusjon og ondskap. ³ Som et resultat har regnskyllene blitt holdt tilbake, og det har ikke vært noe vårregn. Du har frimodigheten til en prostituert; du nekter å føle skam. ⁴ Har du ikke nettopp ropt til meg: ‘Min Far, du er min ungdoms følgesvenn, ⁵ vil du være sint for alltid? Vil din vrede vare til enden?’ Dette er hva du sier, men du fortsetter å gjøre alt det onde du kan.” ⁶ I dagene til kong Josjia sa Herren til meg: “Har du sett hva troløse Israel har gjort? Hun har gått opp på hver høy bakke og under hvert frodig tre og begått ekteskapsbrudd der. ⁷ Jeg tenkte, ‘Etter at hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til meg,’ men hun vendte ikke tilbake, og hennes troløse søster Juda så det. ⁸ Jeg ga troløse Israel hennes skilsmissebrev og sendte henne bort på grunn av hennes ekteskapsbrudd. Likevel var hennes troløse søster Juda ikke redd; hun gikk også og begikk ekteskapsbrudd. ⁹ På grunn av hennes tilfeldige umoral, besmittet hun landet og begikk ekteskapsbrudd med stein og tre. ¹⁰ Til tross for alt dette, vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare i forstillelse,” erklærer Herren. ¹¹ Og Herren sa til meg, “Troløse Israel er mer rettferdig enn troløse Juda. ¹² Gå og forkynn dette budskapet mot nord: ‘Vend tilbake, troløse Israel,’ erklærer Herren, ‘Jeg vil ikke forbli sint på deg, for jeg er nådig,’ erklærer Herren, ‘Jeg vil ikke være sint for alltid. ¹³ Bare erkjenn din skyld—at du har gjort opprør mot Herren din Gud, spredt dine gunster til fremmede guder under hvert frodig tre, og ikke har adlydt min røst,’ erklærer Herren. ¹⁴ “Vend tilbake, troløse folk,” erklærer Herren, “for jeg er din herre. Jeg vil ta deg—en fra en by og to fra en familie—og bringe deg til Sion. ¹⁵ Da vil jeg gi deg hyrder etter mitt eget hjerte, som vil lede deg med kunnskap og forståelse. ¹⁶ I de dager, når du har blitt mange og økt i landet,” erklærer Herren, “vil de ikke lenger si, ‘Herrens paktsark.’ Den vil ikke komme i tankene, de vil ikke huske den eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen. ¹⁷ På den tiden vil Jerusalem bli kalt Herrens trone, og alle nasjoner vil samles i Jerusalem for å ære Herrens navn. De vil ikke lenger følge hardheten i sine onde hjerter. ¹⁸ I de dager vil Judas hus gå med Israels hus, og sammen vil de komme fra landet i nord til landet jeg ga deres forfedre som en arv. ¹⁹ “Jeg sa, ‘Hvor gjerne ville jeg behandle deg som sønner og gi deg et vakkert land, den vakreste arven av noen nasjon.’ Jeg trodde du ville kalle meg ‘Far’ og ikke vende deg bort fra å følge meg. ²⁰ Men akkurat som en kvinne er utro mot sin mann, så har du, Israel, vært utro mot meg,” erklærer Herren. ²¹ En stemme høres på de karrige høydene, gråten og bønnene fra Israels folk, fordi de har forvrengt sine veier og har glemt Herren sin Gud. ²² “Vend tilbake, troløse folk; jeg vil helbrede ditt frafall.” “Ja, vi vil komme til deg, for du er Herren vår Gud. ²³ Sannelig, oppstyret på høydene og fjellene er en bedrag; i Herren vår Gud er Israels frelse. ²⁴ Fra vår ungdom har skammelige guder fortært fruktene av våre forfedres arbeid—deres flokker og hjorder, deres sønner og døtre. ²⁵ La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. Vi har syndet mot Herren vår Gud, både vi og våre forfedre; fra vår ungdom til denne dag har vi ikke adlydt Herrens vår Guds røst.”