Åpenbaringen 1

¹ Åpenbaringen av Jesus Kristus, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart må skje. Han gjorde det kjent ved å sende sin engel til sin tjener Johannes, ² som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, om alt han så. ³ Salig er den som leser høyt ordene i denne profetien, og salige er de som hører og holder fast på det som er skrevet i den, for tiden er nær. ⁴ Johannes, til de syv menighetene i provinsen Asia: Nåde og fred være med dere fra ham som er, som var, og som kommer, og fra de syv ånder foran hans trone, ⁵ og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde, og herskeren over jordens konger. Til ham som elsker oss og har løst oss fra våre synder med sitt blod— ⁶ og har gjort oss til et kongerike, prester for sin Gud og Far—til ham være ære og makt i all evighet. Amen. ⁷ Se, han kommer med skyene,
og hvert øye skal se ham,
også de som har gjennomboret ham;
og alle jordens stammer skal sørge over ham.
Så skal det være! Amen. ⁸ "Jeg er Alfa og Omega," sier Herren Gud, "han som er, som var, og som kommer, den Allmektige." ⁹ Jeg, Johannes, deres bror og medkjemper i trengselen og riket og den tålmodige utholdenhet i Jesus, var på øya Patmos på grunn av Guds ord og Jesu vitnesbyrd. ¹⁰ Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte en høy røst bak meg, klangfull som en trompet, ¹¹ som instruerte meg om å skrive det jeg ser på en bokrull og sende det til de syv menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. ¹² Da vendte jeg meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg hadde vendt meg, så jeg syv gylne lysestaker, ¹³ og midt blant lysestakene var en som lignet en menneskesønn, kledd i en kappe som rakk ned til føttene, og med et gyllent belte rundt brystet. ¹⁴ Hans hode og hår var hvite som ull, hvite som snø, og hans øyne var som en ildflamme. ¹⁵ Hans føtter var som bronse som gløder i en ovn, og hans røst var som lyden av mange vann. ¹⁶ I sin høyre hånd holdt han syv stjerner, og ut av hans munn kom et skarpt, tveegget sverd. Hans ansikt var som solen som skinner i sin fulle styrke. ¹⁷ Da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som livløs. Da la han sin høyre hånd på meg og sa: "Frykt ikke. Jeg er den første og den siste, ¹⁸ og den levende; jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket. ¹⁹ Skriv derfor det du har sett, det som er nå, og det som skal skje etter dette. ²⁰ Når det gjelder de syv stjernene du så i min høyre hånd og de syv gylne lysestakene: De syv stjernene er englene for de syv menighetene, og de syv lysestakene er de syv menighetene.