1. Korinterbrev 2

¹ Da jeg kom til dere, brødre og søstre, kom jeg ikke med overlegne taleferdigheter eller visdom, da jeg delte med dere Guds vitnesbyrd. ² For jeg bestemte meg for å fokusere på ingenting blant dere unntatt Jesus Kristus, og Ham korsfestet. ³ Jeg var også hos dere i svakhet, og frykt, og i mye skjelving, ⁴ Og mitt budskap og min forkynnelse var ikke med overtalende visdomsord, men med en demonstrasjon av Ånden og av kraft, ⁵ Slik at deres tro ikke skulle stole på menneskelig visdom, men på Guds kraft. ⁶ Likevel taler vi visdom blant dem som er modne—en visdom, derimot, ikke av denne tidsalder eller av herskerne i denne tidsalder, som går til grunne; ⁷ Men vi taler om Guds visdom i en hemmelighet, den skjulte visdom som Gud bestemte før tidsaldrene til vår herlighet; ⁸ Denne visdommen ble ikke forstått av noen av herskerne i denne tidsalder; for hvis de hadde forstått den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. ⁹ Men som det står skrevet:
"Øyet har ikke sett, øret har ikke hørt,
og tanken har ikke oppfattet,
alt det Gud har forberedt for dem som elsker Ham." ¹⁰ For Gud åpenbarte disse tingene for oss gjennom Ånden; for Ånden utforsker alle ting, selv dybdene i Gud. ¹¹ For hvem blant mennesker kjenner en persons tanker unntatt personens egen ånd? På samme måte er Guds tanker kjent av ingen unntatt Guds Ånd. ¹² Nå har vi ikke mottatt verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, slik at vi kan forstå de tingene som fritt er gitt oss av Gud. ¹³ Vi uttrykker også disse tingene, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med dem lært av Ånden, som forener åndelige tanker med åndelige ord. ¹⁴ Men et naturlig menneske aksepterer ikke de tingene som hører Guds Ånd til, for de synes å være dårskap for ham; og han kan ikke forstå dem, fordi de er åndelig bedømt. ¹⁵ Men den som er åndelig vurderer alle ting, men han selv blir vurdert av ingen. ¹⁶ For
hvem kan kjenne Herrens sinn, så han kan gi Ham råd?
Likevel har vi Kristi sinn.