Mika 2

¹ Ve dem som planlegger ugjerninger,
Som pønsker på ondt mens de ligger i sengen!
Når morgenen kommer, setter de det i verk,
Fordi de har makt til det. ² De begjærer marker og røver dem,
Hus, og tar dem;
De undertrykker en mann og hans hus,
En person og hans arv. ³ Derfor, dette sier Herren:
“Se, jeg planlegger mot denne slekt en ulykke
Som dere ikke kan fjerne nakken fra;
Og dere skal ikke gå med stolthet,
For det vil være en ond tid. ⁴ På den dagen skal de stemme i mot dere en hånsang
Og fremføre en klagesang og si,
‘Vi er fullstendig ødelagt!
Han bytter bort mitt folks del;
Hvordan fjerner Han den fra meg!
Til den frafalne deler Han ut våre marker.’ ⁵ Derfor skal dere ikke ha noen som deler ut land ved lodd
I Herrens forsamling. ⁶ ‘Ikke profeter,’ sier de.
Likevel, hvis de avstår fra å profetere om disse sakene,
Vil ikke deres skam bli vendt tilbake.” ⁷ Blir det sagt, Jakobs hus:
“Er Herrens Ånd utålmodig?
Er dette Hans gjerninger?”
Gjør ikke Mine ord godt
For den som vandrer rett? ⁸ I det siste har Mitt folk reist seg som fiender—
Dere river kappen av klærne
Til intetanende forbipasserende,
Fra dem som vender tilbake fra krig. ⁹ Dere driver kvinnene av Mitt folk
Ut av deres hyggelige hus.
Fra deres barn tar dere Min prakt
For alltid. ¹⁰ Stå opp og gå,
For dette er ikke et hvilested
På grunn av urenheten som bringer ødeleggelse,
En smertefull ødeleggelse. ¹¹ Hvis noen som følger vinden, skulle lyve og si,
“Jeg vil profetere til dere om vin og sterk drikk,”
Han ville bli en profet for dette folket. ¹² Jeg vil visselig samle dere alle, Jakob,
Jeg vil visselig samle Israels rest.
Jeg vil sette dem sammen som sauer i innhegningen;
Som en flokk midt i sin beite
Skal de være støyende med mennesker. ¹³ Den som åpner veien går opp foran dem;
De bryter gjennom, passerer gjennom porten, og går ut ved den.
Så deres konge går foran dem,
Og Herren leder dem.”