Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Jona 2,7

BønnTroGuds nærværUtmattelse

5 Vannet omsluttet meg til døden,
dypet omringet meg;
tang var viklet rundt hodet mitt.

6 Jeg sank til fjellenes røtter;
jorden med sine stenger lukket seg over meg for alltid.
Men Du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.

Da mitt liv svant bort,
husket jeg Herren,
og min bønn nådde Deg,
inn i Ditt hellige tempel.

8 De som holder fast ved verdiløse avguder
forlater sin troskap,

9 men jeg, med takksigelsens røst,
vil ofre til Deg.
Det jeg har lovet vil jeg oppfylle.
Frelsen er fra Herren."

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til deg i ditt hellige tempel.
OTB
Da mitt liv svant bort,
husket jeg Herren,
og min bønn nådde Deg,
inn i Ditt hellige tempel.
B1930
Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
BSB
As my life was fading away, I remembered the LORD. My prayer went up to You, to Your holy temple.
KJV
When my soul fainted within me I remembered the LORD: and my prayer came in unto thee, into thine holy temple.
WEB
“When my soul fainted within me, I remembered the LORD. My prayer came in to you, into your holy temple.
ASV
When my soul fainted within me, I remembered Jehovah; And my prayer came in unto thee, into thy holy temple.
DARBY
When my soul fainted within me, I remembered Jehovah; And my prayer came in unto thee, Into thy holy temple.
BLB
At the fainting within me of my soul, I remembered YHWH; my prayer came in to You, to the temple of Your holiness.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser