Job 11

¹ Sofar fra Na'ama svarte: ² «Skal en flom av ord forbli ubesvart,
og skal en mann full av prat bli rettferdiggjort? ³ Skal ditt tomme prat bringe andre til taushet?
Vil ingen rette på deg når du håner? ⁴ Du hevder, ‘Min lære er ren,
og jeg er ren i dine øyne.’ ⁵ Å, at Gud ville tale
og åpne sine lepper mot deg, ⁶ og åpenbare for deg visdommens hemmeligheter,
for sann visdom har to sider.
Vær trygg på at Gud har oversett noe av din misgjerning. ⁷ «Kan du forstå Guds mysterier?
Kan du utforske Den Allmektiges grenser? ⁸ De er høyere enn himmelen—hva kan du oppnå?
De er dypere enn graven—hva kan du forstå? ⁹ Deres omfang er lengre enn jorden
og bredere enn havet. ¹⁰ Hvis Han går forbi og fengsler eller kaller til dom,
hvem kan motsette seg Ham? ¹¹ For Han kjenner bedragerske menn;
Han ser ondskap uten å trenge å undersøke den. ¹² En meningsløs person vil få forståelse
når et villasins føll blir født som et menneske. ¹³ «Hvis du forbereder ditt hjerte og
rekker ut dine hender mot Ham, ¹⁴ hvis det er noe galt i din hånd, fjern det,
og la ikke ondskap bo i dine telt, ¹⁵ da vil du løfte ditt ansikt uten skam;
du vil stå fast og uten frykt. ¹⁶ Du vil glemme din elendighet,
huske den som vann som har passert bort. ¹⁷ Ditt liv vil være lysere enn middagstid;
selv mørket vil være som morgenen. ¹⁸ Du vil føle deg trygg, for det er håp;
du vil se deg omkring og hvile i sikkerhet. ¹⁹ Du vil legge deg ned, og ingen vil gjøre deg redd,
og mange vil søke din gunst. ²⁰ Men de ondes øyne vil svikte,
og flukt vil unnslippe dem;
deres håp vil være å trekke sitt siste pust.»