Jesaja 9

¹ Men det skal ikke være mer mørke for dem som var i angst. I tidligere tider fornedret han landet Sebulon og landet Naftali, men i fremtiden skal han bringe ære til Galilea, ved havets vei, bortenfor Jordan. ² Folket som vandret i mørket har sett et stort lys; over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt frem. ³ Du har gjort folket tallrikt og økt deres glede; de gleder seg for ditt åsyn som folk gleder seg ved innhøstingen, som krigere jubler når de deler byttet. ⁴ For du har brutt åket av deres byrde og staven på deres skulder, undertrykkerens kjepp, som på Midjans dag. ⁵ Hver støvel som krigeren bar i striden, og hvert klesplagg rullet i blod, skal brennes opp, bli til føde for ilden. ⁶ For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet skal være på hans skulder. Og han skal kalles Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. ⁷ Det skal ikke være ende på veksten av hans herredømme og fred. Han skal regjere på Davids trone og over hans rike, for å grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå av og til evig tid. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver. ⁸ Herren har sendt et ord mot Jakob, og det skal falle over Israel. ⁹ Og hele folket skal kjenne det—Efraim og innbyggerne i Samaria—som sier i stolthet og hjertets overmot: ¹⁰ "Mursteinene har falt, men vi vil bygge opp igjen med hugget stein; morbærtrærne er hogd ned, men vi vil erstatte dem med sedrer." ¹¹ Men Herren har styrket Resins motstandere mot dem og oppildnet deres fiender. ¹² Arameerne fra øst og filisterne fra vest har fortært Israel med åpen munn. Men til tross for alt dette, har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt. ¹³ Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud. ¹⁴ Derfor skal Herren kutte av både hode og hale fra Israel, både palmegren og siv på én dag. ¹⁵ Den eldste og ærefulle mannen er hodet, og profeten som lærer løgn er halen. ¹⁶ For de som leder dette folket, får dem til å fare vill, og de som blir ledet av dem, er forvirret. ¹⁷ Derfor skal Herren ikke glede seg over deres unge menn, og han skal ikke ha medfølelse med deres farløse og enker, for alle er ugudelige og onde, og hver munn taler dårskap. Men til tross for alt dette, har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt. ¹⁸ For ugudelighet brenner som en ild; den fortærer tornebusker og tistler, og den tenner skogens kratt, og de ruller oppover i en røykstøtte. ¹⁹ Ved Herrens, hærskarenes Guds, vrede er landet svidd, og folket er føde for ilden; ingen sparer sin bror. ²⁰ De fortærer på høyre hånd, men forblir sultne; de spiser på venstre hånd, men blir ikke mette. Hver og en fortærer kjøttet av sin egen arm. ²¹ Manasse fortærer Efraim, og Efraim Manasse; sammen er de mot Juda. Men til tross for alt dette, har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.