Hebreerne 6

¹ La oss derfor gå videre fra de grunnleggende læresetningene om Kristus og gå mot modenhet, uten å legge grunnlaget på nytt med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, ² undervisning om seremonielle vaskinger, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom. ³ Og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det. ⁴ For det er umulig for dem som en gang har blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har blitt delaktige i Den Hellige Ånd, ⁵ og har erfart rikdommen i Guds ord og kreftene i den kommende tidsalder, ⁶ og så har falt fra, å bli gjenopprettet til omvendelse, siden de korsfester Guds Sønn på nytt og utsetter Ham for offentlig vanære. ⁷ For land som drikker inn regnet som ofte faller på det og produserer vegetasjon nyttig for dem det blir dyrket for, mottar en velsignelse fra Gud; ⁸ men hvis det bærer torner og tistler, er det verdiløst og nær ved å bli forbannet, og til slutt blir det brent. ⁹ Men, kjære, vi er overbevist om bedre ting angående dere, ting som følger med frelse, selv om vi taler på denne måten. ¹⁰ For Gud er ikke urettferdig; Han vil ikke glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot Hans navn, ved å tjene og fortsette å tjene de hellige. ¹¹ Og vi ønsker at hver av dere viser den samme iver for å oppnå den fulle visshet om håpet til enden, ¹² slik at dere ikke blir sløve, men etterligner dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene. ¹³ Da Gud ga sitt løfte til Abraham, siden Han ikke kunne sverge ved noen større, sverget Han ved seg selv, ¹⁴ og sa: "Sannelig, jeg vil velsigne deg og mangfoldiggjøre deg stort." ¹⁵ Så, etter at Abraham tålmodig hadde holdt ut, mottok han det som var lovet. ¹⁶ Mennesker sverger ved noen større enn seg selv, og eden fungerer som en bekreftelse for å avslutte alle tvister. ¹⁷ På samme måte ønsket Gud, for å gjøre den uforanderlige naturen av sitt formål veldig klart for arvingene til løftet, å bekrefte det med en ed, ¹⁸ slik at ved to uforanderlige ting, som det er umulig for Gud å lyve i, kan vi som har flyktet for tilflukt ha sterk oppmuntring til å holde fast ved håpet som er satt foran oss. ¹⁹ Vi har dette håpet som et anker for sjelen, fast og sikkert, og det går inn i det indre helligdommen bak forhenget, ²⁰ hvor Jesus har gått inn som en forløper for oss, etter å ha blitt en yppersteprest for alltid etter Melkisedeks orden.