Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Hebreerne 6,8

Dom og rettferdig straff

6 og så har falt fra, å bli gjenopprettet til omvendelse, siden de korsfester Guds Sønn på nytt og utsetter Ham for offentlig vanære.

7 For land som drikker inn regnet som ofte faller på det og produserer vegetasjon nyttig for dem det blir dyrket for, mottar en velsignelse fra Gud;

men hvis det bærer torner og tistler, er det verdiløst og nær ved å bli forbannet, og til slutt blir det brent.

9 Men, kjære, vi er overbevist om bedre ting angående dere, ting som følger med frelse, selv om vi taler på denne måten.

10 For Gud er ikke urettferdig; Han vil ikke glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot Hans navn, ved å tjene og fortsette å tjene de hellige.

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
OTB
men hvis det bærer torner og tistler, er det verdiløst og nær ved å bli forbannet, og til slutt blir det brent.
B1930
men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.
BSB
But land that produces thorns and thistles is worthless, and its curse is imminent. In the end it will be burned.
KJV
But that which beareth thorns and briers is rejected, and is nigh unto cursing; whose end is to be burned.
WEB
but if it bears thorns and thistles, it is rejected and near being cursed, whose end is to be burned.
ASV
but if it beareth thorns and thistles, it is rejected and nigh unto a curse; whose end is to be burned.
DARBY
but bringing forth thorns and briars, it is found worthless and nigh to a curse, whose end [is] to be burned.
BLB
But [that] bringing out thorns and thistles [is] unapproved and near to a curse, of which the end [is] unto burning.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Johannes 15,6

    Hvis noen ikke blir i meg, er de som en gren som blir kastet bort og visner; slike grener samles, kastes på ilden og brennes.

    Les i sammenheng

  • 1. Mosebok 3,17–18

    Til Adam sa Han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som Jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld; med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

    Les i sammenheng

  • Lukas 13,7–9

    Så han sa til vingårdsmannen: 'I tre år har jeg kommet for å se etter frukt på dette fikentreet og har ikke funnet noen. Hogg det ned! Hvorfor skal det bruke opp jorden?'

    Les i sammenheng

  • 5. Mosebok 29,28

    I sin vrede og harme rykket Herren dem opp fra deres land og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.’

    Les i sammenheng

  • Jeremia 44,22

    Herren kunne ikke lenger tåle deres onde handlinger og de avskyelige tingene dere gjorde, så deres land ble en forbannelse og en øde ørken uten innbyggere, som det er i dag.

    Les i sammenheng

  • Jesaja 5,1–7

    La meg synge for min elskede en sang om hans vingård: Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.

    Les i sammenheng

  • Hebreerne 12,17

    Etterpå, som dere vet, da han ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist. Han fant ingen plass for omvendelse, selv om han søkte den med tårer.

    Les i sammenheng

  • Hebreerne 10,27

    men bare en fryktelig forventning om dom og en rasende ild som vil fortære motstanderne.

    Les i sammenheng