4. Mosebok 12

¹ Miriam og Aron talte mot Moses på grunn av den kusjittiske kvinnen han hadde giftet seg med, for han hadde virkelig giftet seg med en kusjitt. ² De sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det. ³ (Moses var en meget ydmyk mann, mer enn noen annen på jordens overflate.) ⁴ Plutselig sa Herren til Moses, Aron og Miriam: «Kom ut til møteteltet, alle tre.» Så de gikk ut. ⁵ Herren steg ned i en skystøtte og sto ved inngangen til teltet. Han kalte på Aron og Miriam, og da de begge trådte frem, ⁶ sa han: «Hør mine ord: Hvis det er en profet blant dere, vil jeg, Herren, åpenbare meg for dem i syner og tale til dem i drømmer. ⁷ Slik er det ikke med min tjener Moses; han er trofast i hele mitt hus. ⁸ Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og ikke i gåter; han skuer Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?» ⁹ Herrens vrede brant mot dem, og han dro bort. ¹⁰ Da skyen løftet seg fra teltet, ble Miriams hud spedalsk, hvit som snø. Aron vendte seg mot henne og så at hun hadde en vanærende hudsykdom. ¹¹ Aron sa til Moses: «Å, min herre, jeg ber deg, ikke hold denne synden mot oss, for vi har handlet tåpelig og syndet. ¹² Vær så snill, la henne ikke være som et dødfødt barn hvis kjøtt er halvt oppspist ved fødselen.» ¹³ Så ba Moses inderlig til Herren: «Vær så snill, Gud, helbred henne!» ¹⁴ Herren svarte Moses: «Hvis hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, ville hun ikke da være i vanære i syv dager? Hold henne utenfor leiren i syv dager; deretter kan hun bli tatt tilbake.» ¹⁵ Så ble Miriam holdt utenfor leiren i syv dager, og folket dro ikke videre før hun ble tatt tilbake. ¹⁶ Deretter dro folket fra Hazerot og slo leir i Parans ørken.