1. Krønikebok 17

¹ Og det skjedde, da David bodde i sitt hus, at David sa til profeten Natan,
"Se, jeg bor i et hus av sedertre,
men Herrens paktsark er under teltgardiner." ² Da sa Natan til David,
"Gjør alt det du har i sinne,
for Gud er med deg." ³ Men det skjedde samme natt, at Guds ord kom til Natan og sa, ⁴ "Gå og si til min tjener David,
‘Så sier Herren:
Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i. ⁵ For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag,
men jeg har gått fra telt til telt, og fra ett bosted til et annet. ⁶ Hvor jeg enn har vandret med hele Israel,
har jeg talt et ord med noen av Israels dommere,
som jeg befalte å vokte mitt folk, og sagt,
“Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?”’ ⁷ Nå, dette skal du si til min tjener David:
‘Så sier hærskarenes Herre:
Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene,
til å være leder over mitt folk Israel. ⁸ Jeg har vært med deg hvor du enn har gått,
og har utryddet alle dine fiender for deg;
og jeg vil gjøre et navn for deg som navnet til de store på jorden. ⁹ Og jeg vil utpeke et sted for mitt folk Israel,
og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke bli flyttet igjen;
og de onde skal ikke kaste dem bort mer som før, ¹⁰ helt fra den dagen jeg utnevnte dommere over mitt folk Israel.
Og jeg vil underkue alle dine fiender.
Dessuten erklærer jeg for deg at Herren vil bygge et hus for deg. ¹¹ Når dine dager er fullført og du går til dine fedre,
vil jeg oppreise en av dine etterkommere etter deg, en av dine sønner;
og jeg vil grunnfeste hans rike. ¹² Han skal bygge et hus for meg,
og jeg vil sikre hans trone for alltid. ¹³ Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg;
og jeg vil ikke ta min gunst bort fra ham,
slik jeg tok den fra han som var før deg. ¹⁴ Men jeg vil grunnfeste ham i mitt hus og i mitt rike for alltid,
og hans trone skal være sikret for evig.’” ¹⁵ I samsvar med alle disse ordene og dette synet, formidlet Natan dem til David. ¹⁶ Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og sa,
"Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus,
at du har ført meg så langt? ¹⁷ Dette var en liten ting i dine øyne, Gud,
men du har talt om din tjeners hus for lang tid fremover,
og har betraktet meg etter standarden til en mann av høy rang, Herre Gud. ¹⁸ Hva mer kan David fortsatt si til deg om den ære som er gitt din tjener?
For du kjenner din tjener. ¹⁹ Herre, for din tjeners skyld, og etter ditt eget hjerte,
har du gjort all denne storheten, for å gjøre kjent alle disse store tingene. ²⁰ Herre, det er ingen som deg,
og det er ingen Gud foruten deg,
i henhold til alt vi har hørt med våre ører. ²¹ Og hvilket folk på jorden er som ditt folk Israel,
som Gud gikk for å forløse for seg selv som et folk,
for å gjøre et navn for deg selv ved store og fryktinngytende gjerninger,
ved å drive ut nasjoner foran ditt folk, som du forløste fra Egypt? ²² For du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid,
og du, Herre, har blitt deres Gud. ²³ Nå, Herre, la ordet som du har talt om din tjener og om hans hus bli bekreftet for alltid,
og gjør som du har talt. ²⁴ La ditt navn bli bekreftet og bli stort for alltid,
og si, “Hærskarenes Herre er Israels Gud, til og med en Gud for Israel;
og din tjener Davids hus er grunnfestet foran deg.” ²⁵ For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus;
derfor har din tjener funnet mot til å be foran deg. ²⁶ Nå, Herre, du er Gud,
og du har lovet denne gode tingen til din tjener. ²⁷ Og nå, du har vært fornøyd med å velsigne din tjeners hus,
så det kan fortsette for alltid foran deg;
for du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for alltid.”