Når du sørger

Da ble kongen dypt rystet, og han gikk opp til kammeret over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: "Å min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i stedet for deg, Å Absalom, min sønn, min sønn!"

⁷ Og på dette fjellet vil han ødelegge sløret som omslutter alle folkene, dekket som er bredt ut over alle nasjonene.

⁸ Han vil sluke døden for alltid, og Herren Gud vil tørke bort tårene fra alle ansikter; han vil fjerne skammen fra sitt folk over hele jorden. Herren har talt.

Jeg vil glede meg over Jerusalem og fryde meg over mitt folk; lyden av gråt og skrik skal ikke lenger høres i henne.

¹³ "Da skal unge kvinner glede seg i dansen, og unge menn og gamle også. Jeg vil vende deres sorg til glede; jeg vil trøste dem og gi dem glede i stedet for sorg."

¹⁴ "Jeg vil gi prestene overflod, og mitt folk skal fylles med min godhet," sier Herren.

¹⁵ Dette sier Herren: "En røst høres i Rama, gråt og stor sorg, Rakel som gråter for sine barn og nekter å la seg trøste, fordi de ikke er mer."

¹⁶ Dette sier Herren: "Hold tilbake din røst fra gråt og dine øyne fra tårer, for ditt arbeid skal bli belønnet," sier Herren. "De skal vende tilbake fra fiendens land."

⁷ Og på dette fjellet vil han ødelegge sløret som omslutter alle folkene, dekket som er bredt ut over alle nasjonene.

⁸ Han vil sluke døden for alltid, og Herren Gud vil tørke bort tårene fra alle ansikter; han vil fjerne skammen fra sitt folk over hele jorden. Herren har talt.

Den siste fienden som skal avskaffes er døden.

Men nå som han er død, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg vil gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg."

² Alle deler den samme skjebnen: de rettferdige og de onde, de gode og de dårlige, de rene og de urene, de som ofrer og de som ikke gjør det. Som det er med de gode, så er det med synderen; den som sverger en ed er som den som frykter å sverge.

³ Dette er det onde i alt som skjer under solen: den samme skjebnen rammer alle. Dessuten er menneskenes hjerter fylt med ondskap, og galskap bor i deres hjerter mens de lever, og etterpå slutter de seg til de døde.

⁴ For den som er blant de levende, er det håp; ja, en levende hund er bedre enn en død løve.

⁵ De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting; de har ingen videre belønning, og selv deres minne er glemt.

⁶ Deres kjærlighet, deres hat, og deres iver har for lengst forsvunnet; aldri mer vil de ha del i noe som skjer under solen.

Han vil sluke døden for alltid, og Herren Gud vil tørke bort tårene fra alle ansikter; han vil fjerne skammen fra sitt folk over hele jorden. Herren har talt.

¹ "Trøst, trøst mitt folk," sier deres Gud.

² Tal vennlig til Jerusalem og forkynn for henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er fjernet, at hun har mottatt fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.

¹¹ Herrens forløste vil vende tilbake og komme til Sion med sang; evig glede vil krone deres hoder. De vil oppnå glede og fryd, og sorg og sukk vil flykte bort.

¹² “Jeg, ja jeg, er den som trøster deg. Hvem er du som frykter dødelige mennesker, menneskelige vesener som er som gress,

¹³ at du glemmer Herren din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoller, at du lever i konstant frykt hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som er innstilt på ødeleggelse? Hvor er undertrykkerens raseri?

¹⁸ Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gjenopprette trøst til ham og til hans sørgende,

¹⁹ og bringe lovprisning på deres lepper. Fred, fred, til dem som er langt borte og nær," sier Herren. "Og jeg vil helbrede dem."