Jefta

Da sendte Herren Jerubba’al og Bedan og Jefta og Samuel, og frelste dere fra deres fienders hånd på alle kanter, og dere bodde i trygghet.

³² Og hva mer skal jeg si? For tiden ville ikke strekke til for å fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene,

³³ som ved tro beseiret kongeriker, håndhevet rettferdighet, oppnådde løfter, lukket løvenes gap,

¹ Jefta, gileaditten, var en tapper kriger, men han var sønn av en prostituert. Gilead var hans far.

² Gileads kone fødte ham sønner, og da de var voksne, drev de Jefta bort og sa: «Du skal ikke ha del i vår familiearv, for du er sønn av en annen kvinne.»

³ Så flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob, hvor en gruppe verdiløse menn samlet seg rundt ham og fulgte ham.

⁴ Etter en tid førte ammonittene krig mot Israel.

⁵ Da ammonittene kjempet mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta tilbake fra landet Tob.

⁶ De henvendte seg til Jefta og sa: «Kom og led oss i kamp mot ammonittene.»

⁷ Jefta svarte de eldste i Gilead: «Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

⁸ De eldste i Gilead sa til Jefta: «Av denne grunn har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene og bli vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»

⁹ Jefta sa til dem: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, skal jeg da virkelig bli deres leder?»

¹⁰ De eldste i Gilead svarte: «Herren er vitne mellom oss; vi vil gjøre som du har sagt.»

¹¹ Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og hærfører over dem. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.

¹² Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hvilken konflikt eksisterer mellom oss siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?»

¹³ Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og Jordan. Nå, gi det tilbake fredelig.»

¹⁴ Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge,

¹⁵ og sa: «Dette erklærer Jefta: Israel tok ikke landet til Moab eller landet til ammonittene.

²⁸ Ammonittenes konge ignorerte imidlertid budskapet Jefta sendte ham.

²⁹ Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, og gjennom Mispa i Gilead, og avanserte mot ammonittene.

³⁰ Jefta avla et løfte til Herren: «Hvis du overgir ammonittene i mine hender,

³¹ da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake seirende fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

³² Jefta dro over for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgav dem i hans hender.

Da Jefta vendte tilbake til sitt hjem i Mispa, kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; foruten henne hadde han verken sønn eller datter.

³⁹ Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet. Og hun var jomfru. Fra dette oppstod en skikk i Israel,

⁴⁰ at hvert år går Israels døtre ut i fire dager for å minnes datteren til Jefta, gileaditten.

¹ Efraims menn ble kalt ut, og de dro over til Safon. De sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å invitere oss til å gå med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg!»

² Jefta svarte: «Jeg og mitt folk var i en betydelig konflikt med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hender.

³ Da jeg innså at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg livet mitt og dro over for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga meg seier over dem. Så hvorfor har dere kommet i dag for å kjempe mot meg?»

⁴ Jefta samlet da mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene beseiret Efraim fordi de hadde sagt: «Dere gileaditter er flyktninger midt i Efraim og Manasse.»

Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en by i Gilead.