Sakarja 11

¹ Åpne dine dører, Libanon,
så ilden kan fortære dine sedrer. ² Jamre, einer, for sederen har falt;
de majestetiske trær er ødelagt!
Jamre, Basans eiker,
for den tette skogen er brakt ned! ³ Hør hyrdenes klage,
for deres herlige beitemarker er ødelagt!
Lytt til de unge løvenes brøl,
for Jordans stolthet er ødelagt! ⁴ Dette sier Herren min Gud: «Vokt flokken som er bestemt for slakt. ⁵ Deres kjøpere slakter dem og går ustraffet. De som selger dem sier: ‘Velsignet være Herren, for jeg har blitt rik!’ Deres egne hyrder viser dem ingen nåde. ⁶ For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med folkene i landet,» erklærer Herren. «Jeg vil overgi alle til deres naboer og deres konge. De vil knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hender.» ⁷ Så jeg voktet flokken som var bestemt for slakt, særlig de lidende i flokken. Jeg tok to staver, kalte den ene Nåde og den andre Enhet, og jeg voktet flokken. ⁸ På én måned fjernet jeg de tre hyrdene. Min sjel ble trett av dem, og de avskydde også meg. ⁹ Så jeg sa, «Jeg vil ikke vokte dere lenger. La de som dør, dø, og de som går til grunne, gå til grunne. La de som er igjen fortære hverandres kjøtt.» ¹⁰ Så tok jeg min stav kalt Nåde og brøt den, og opphevet pakten jeg hadde gjort med alle folkene. ¹¹ Den ble opphevet den dagen, og slik visste de lidende i flokken som så på meg at det var Herrens ord. ¹² Jeg sa til dem, «Hvis dere ser det for godt, gi meg min lønn; hvis ikke, behold den.» Så veide de opp tretti sølvpenger som min lønn. ¹³ Og Herren sa til meg, «Kast det til pottemakeren—den strålende prisen de verdsatte meg til!» Så tok jeg de tretti sølvpengene og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus. ¹⁴ Så brøt jeg min andre stav kalt Enhet, og brøt brorskapet mellom Juda og Israel. ¹⁵ Så sa Herren til meg, «Ta igjen utstyret til en uforstandig hyrde. ¹⁶ For jeg er i ferd med å oppreise en hyrde i landet som ikke vil bry seg om de som går til grunne, ikke søke de spredte, ikke helbrede de sårede, ikke nære de friske, men vil fortære kjøttet av de fete sauene, rive av deres hover. ¹⁷ Ve den verdiløse hyrden
som forlater flokken!
Måtte sverdet slå hans arm og hans høyre øye!
Måtte hans arm bli fullstendig visnet,
og hans høyre øye bli helt blindet!»