Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Nehemja 2,3

SorgMot og styrkeYdmykhet

1 I måneden Nisan, i det tjuende året til kong Artaxerxes, da vin var foran ham, tok jeg vinen og ga den til kongen. Jeg hadde ikke vært trist i hans nærvær før.

2 Så sa kongen til meg: “Hvorfor ser ditt ansikt trist ut når du ikke er syk? Dette kan bare være hjertets sorg.” Da ble jeg meget redd.

Og jeg sa til kongen: “Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen hvor mine forfedre er begravet ligger øde og dens porter er blitt ødelagt av ild?”

4 Kongen sa til meg: “Hva er det du ønsker?” Så ba jeg til himmelens Gud.

5 Og jeg sa til kongen: “Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen hvor mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.”

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulle jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild?
OTB
Og jeg sa til kongen: “Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen hvor mine forfedre er begravet ligger øde og dens porter er blitt ødelagt av ild?”
B1930
Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulde jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild?
BSB
and replied to the king, “May the king live forever! Why should I not be sad when the city where my fathers are buried lies in ruins, and its gates have been destroyed by fire?”
KJV
And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers’ sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?
WEB
I said to the king, “Let the king live forever! Why shouldn’t my face be sad, when the city, the place of my fathers’ tombs, lies waste, and its gates have been consumed with fire?”
ASV
And I said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers` sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?
DARBY
And I said to the king, Let the king live for ever! Why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lies waste, and its gates are consumed with fire?
BLB
and I said to the king, “May the king live forever! Why should not my face be sad when the city, the place of the tombs of my fathers, [is] waste, and its gates have been consumed with the fire?”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Nehemja 1,3

    De svarte: "De som overlevde eksilet og er i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent med ild."

    Les i sammenheng

  • 1. Kongebok 1,31

    Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden, og kastet seg ned for kongen og sa, “Må min herre kong David ha et varig liv.”

    Les i sammenheng

  • Daniel 5,10

    Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, gikk inn i festsalen. Hun sa: "Konge, lev evig! La ikke dine tanker skremme deg eller ditt ansikt bli blekt.

    Les i sammenheng

  • Salmene 137,6

    Må min tunge klistre seg til ganen
    Hvis jeg ikke husker deg,
    Hvis jeg ikke ærer Jerusalem
    Over min største glede.

    Les i sammenheng

  • Daniel 2,4

    Astrologene talte til kongen på arameisk: "Å konge, lev evig! Fortell dine tjenere drømmen, så vil vi tolke den."

    Les i sammenheng

  • Daniel 6,6

    Så gikk administratorene og satrapene samlet til kongen og sa: "Må kong Darius leve for alltid!

    Les i sammenheng

  • 2. Krønikebok 28,27

    Så la Akas seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke inn i Israels kongers graver; og hans sønn Hiskia ble konge i hans sted.

    Les i sammenheng

  • 2. Krønikebok 32,33

    Så la Hiskia seg til hvile med sine fedre, og de begravde ham i den øvre delen av gravene til Davids sønner; og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem æret ham ved hans død. Og hans sønn Manasse ble konge i hans sted.

    Les i sammenheng