Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Daniel 5,10

8 Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne ikke lese skriften eller forklare dens mening for kongen.

9 Dette gjorde kong Belsasar enda mer forferdet, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn var forvirret.

Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, gikk inn i festsalen. Hun sa: "Konge, lev evig! La ikke dine tanker skremme deg eller ditt ansikt bli blekt.

11 Det er en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble han funnet å ha opplysning, innsikt og visdom som gudene. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til å være overhode for magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.

12 Dette var fordi Daniel, som kongen kalte Beltesasar, ble funnet å ha en ekstraordinær ånd, kunnskap, innsikt, evnen til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Kall på Daniel, så vil han åpenbare tolkningen."

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen[^1] inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde deg, og skift ikke farge!
OTB
Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, gikk inn i festsalen. Hun sa: "Konge, lev evig! La ikke dine tanker skremme deg eller ditt ansikt bli blekt.
B1930
Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve! / < d.e. enkedronningen. DNL 2, 4.>
BSB
Hearing the outcry of the king and his nobles, the queen entered the banquet hall. “O king, may you live forever!” she said. “Do not let your thoughts terrify you, or your face grow pale.
KJV
Now the queen, by reason of the words of the king and his lords, came into the banquet house: and the queen spake and said, O king, live for ever: let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed:
WEB
The queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house. The queen spoke and said, “O king, live forever; don’t let your thoughts trouble you, nor let your face be changed.
ASV
[Now] the queen by reason of the words of the king and his lords came into the banquet house: the queen spake and said, O king, live forever; let not thy thoughts trouble thee, nor let thy countenance be changed.
DARBY
The queen, by reason of the words of the king and his nobles, came into the banquet-house. The queen spoke and said, O king, live for ever! let not thy thoughts trouble thee, neither let thy countenance be changed.
BLB
The queen, because of the words of the king and his nobles, came to the house of the banquet. The queen answered and said, “O king, may you live forever. Do not let your thoughts trouble you, and do not let your countenance change.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser