Nehemja 1,3

1 Dette er ordene til Nehemja, sønn av Hakalja. I måneden Kislev, i det tjuende året, mens jeg var i borgen i Susa,

2 Hanani, en av mine brødre, kom med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om den jødiske resten som hadde overlevd eksilet, og om Jerusalem.

De svarte: "De som overlevde eksilet og er i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent med ild."

4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.

5 Jeg sa: "Å Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt av kjærlighet med dem som elsker ham og holder hans bud,

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
De svarte meg: De som er blitt igjen fra fangenskapet og nå bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære; Jerusalems mur er nedrevet og portene brent opp.
OTB
De svarte: "De som overlevde eksilet og er i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent med ild."
B1930
De svarte mig: De som er blitt igjen fra fangenskapet og nu bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære; Jerusalems mur er nedrevet og portene opbrent.
BSB
And they told me, “The remnant who survived the exile are there in the province, in great trouble and disgrace. The wall of Jerusalem is broken down, and its gates are burned with fire.”
KJV
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
WEB
They said to me, “The remnant who are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach. The wall of Jerusalem is also broken down, and its gates are burned with fire.”
ASV
And they said unto me, The remnant that are left of the captivity there in the province are in great affliction and reproach: the wall of Jerusalem also is broken down, and the gates thereof are burned with fire.
DARBY
And they said to me, Those who remain, that are left of the captivity there in the province, are in great affliction and reproach; and the wall of Jerusalem is in ruins, and its gates are burned with fire.
BLB
And they said to me, “The remnant who are left from the captivity there in the province [are] in great distress, and in reproach, and the wall of Jerusalem [is] broken down, and its gates have been burned with the fire.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Nehemja 2,17

    Så sa jeg til dem: “Dere kan se situasjonen vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og dens porter er blitt brent. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger vil være i vanære.”

    Les i sammenheng
  • 2. Kongebok 25,10

    Så rev hele hæren til kaldeerne som var med høvdingen over livvakten murene rundt Jerusalem.

    Les i sammenheng
  • Nehemja 9,36–37

    Se, vi er slaver i dag, slaver i det landet du ga til våre forfedre for å spise dets frukt og dets overflod.

    Les i sammenheng
  • Nehemja 7,6

    Dette er folkene fra provinsen som vendte tilbake fra fangenskapet av de landflyktige som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført i eksil. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by,

    Les i sammenheng
  • Nehemja 2,13

    Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten mot Dragekilden og Møkkporten, og undersøkte Jerusalems murer, som var blitt brutt ned, og dens porter, som var blitt fortært av ild.

    Les i sammenheng
  • Esra 5,8

    Vi ønsker å informere kongen om at vi besøkte provinsen Juda, til tempelet til den store Gud. Bygningen blir konstruert med store steiner, og tømmer blir lagt i veggene. Arbeidet skrider frem flittig og går fremover under deres tilsyn.

    Les i sammenheng
  • Nehemja 2,3

    Og jeg sa til kongen: “Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen hvor mine forfedre er begravet ligger øde og dens porter er blitt ødelagt av ild?”

    Les i sammenheng
  • Salmene 137,1–3

    Ved Babylons elver,
    Der satt vi og gråt,
    Da vi mintes Sion.

    Les i sammenheng