Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Matteus 17,6

Frykt

4 Peter sa til Jesus: “Herre, det er godt for oss å være her. Hvis du vil, skal jeg sette opp tre hytter: en for deg, en for Moses, og en for Elia.”

5 Mens han ennå talte, kom en lys sky og omga dem, og en stemme fra skyen sa: “Dette er min elskede Sønn, som jeg har behag i; hør Ham!”

Da disiplene hørte dette, ble de så redde at de falt ned med ansiktet mot jorden.

7 Da kom Jesus bort til dem, rørte ved dem og sa: “Reis dere, og frykt ikke.”

8 Da de så opp, så de ingen andre enn Jesus alene.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet og ble meget redde.
OTB
Da disiplene hørte dette, ble de så redde at de falt ned med ansiktet mot jorden.
B1930
Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet.
BSB
When the disciples heard this, they fell facedown in terror.
KJV
And when the disciples heard it, they fell on their face, and were sore afraid.
WEB
When the disciples heard it, they fell on their faces, and were very afraid.
ASV
And when the disciples heard it, they fell on their face, and were sore afraid.
DARBY
And the disciples hearing [it] fell upon their faces, and were greatly terrified.
BLB
And having heard [it], the disciples fell upon their face, and they were exceedingly terrified.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Apostlenes gjerninger 26,14

    Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stå imot broddene.’

    Les i sammenheng

  • Dommerne 13,20

    Da flammen steg fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen. Da Manoah og hans kone så dette, falt de med ansiktene til jorden.

    Les i sammenheng

  • 2. Peter 1,18

    og vi selv hørte denne stemmen fra himmelen da vi var med Ham på det hellige fjellet.

    Les i sammenheng

  • Daniel 8,17

    Da han nærmet seg der jeg sto, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: “Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.”

    Les i sammenheng

  • 1. Krønikebok 21,16

    Da løftet David sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen,
    med sitt dragede sverd i hånden, strukket ut over Jerusalem.
    Og David og de eldste, dekket med sekkestrie, falt på sine ansikter.

    Les i sammenheng

  • Daniel 10,7–9

    Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene med meg så det ikke, men en stor frykt falt over dem, og de flyktet for å gjemme seg.

    Les i sammenheng

  • Esekiel 3,23

    Så jeg reiste meg og gikk ut til sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg hadde sett ved Kebar-elven, og jeg falt på mitt ansikt.

    Les i sammenheng

  • 3. Mosebok 9,24

    Det kom ild ut fra Herrens nærvær og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, ropte de og falt på sitt ansikt.

    Les i sammenheng