Jona 2,6

⁴ Jeg tenkte: ‘Jeg er drevet bort fra Ditt åsyn;
likevel vil jeg igjen se mot Ditt hellige tempel.’

⁵ Vannet omsluttet meg til døden,
dypet omringet meg;
tang var viklet rundt hodet mitt.

Jeg sank til fjellenes røtter;
jorden med sine stenger lukket seg over meg for alltid.
Men Du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.

⁷ Da mitt liv svant bort,
husket jeg Herren,
og min bønn nådde Deg,
inn i Ditt hellige tempel.

⁸ De som holder fast ved verdiløse avguder
forlater sin troskap,

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket etter meg for evig. Men du førte mitt liv opp av graven, Herre min Gud!
OTB: Jeg sank til fjellenes røtter;
jorden med sine stenger lukket seg over meg for alltid.
Men Du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven.
B1930: til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!

BSB: To the roots of the mountains I descended; the earth beneath me barred me in forever! But You raised my life from the pit, O LORD my God!
KJV: I went down to the bottoms of the mountains; the earth with her bars was about me for ever: yet hast thou brought up my life from corruption, O LORD my God.
WEB: I went down to the bottoms of the mountains. The earth barred me in forever; yet you have brought my life up from the pit, LORD my God.
ASV: I went down to the bottoms of the mountains; The earth with its bars [closed] upon me for ever: Yet hast thou brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
DARBY: I went down to the bottoms of the mountains; The bars of the earth [closed] upon me for ever: But thou hast brought up my life from the pit, O Jehovah my God.
BLB: To the bases of the mountains I went down; the earth with her bars [was] behind me forever. And You brought up my life from the pit, O YHWH my God.

Salmene 30,3
Herre, Du har løftet min sjel opp fra Sheol;
Du har bevart mitt liv, så jeg ikke skulle gå ned i graven.
Les i sammenheng
Salmene 16,10
For Du vil ikke forlate min sjel i Sheol;
Du vil ikke la Din Hellige se forråtnelse.
Les i sammenheng
Jesaja 38,17
Sannelig var det til min fordel at jeg led slik bitterhet. I din kjærlighet har du holdt meg fra ødeleggelsens grav; du har kastet alle mine synder bak din rygg.
Les i sammenheng
5. Mosebok 32,22
For en ild er tent av min vrede, og den brenner til gravens dyp, fortærer jorden og dens avkastning, og setter fjellenes grunnvoller i brann.
Les i sammenheng
Salmene 143,7
Svar meg raskt, Herre,
Min ånd svikter;
Skjul ikke ditt ansikt for meg,
Ellers blir jeg lik dem som går ned i graven.
Les i sammenheng
Ordspråkene 8,25–29
før fjellene ble skapt, før høydene, ble jeg født;
Les i sammenheng
Salmene 104,8
Fjellene steg opp, dalene sank ned
Til det sted Du hadde fastsatt for dem.
Les i sammenheng
Habakkuk 3,10
Fjellene så Deg og vred seg;
vannstrømmer feide forbi.
Dypet hevet sin røst,
og løftet sine bølger høyt.
Les i sammenheng