Jesaja 51

¹ “Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, som søker Herren: Tenk på klippen dere ble hogd ut fra, og bruddet dere ble hentet fra; ² Tenk på Abraham, deres far, og Sara, som fødte dere. Da han var alene, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde ham tallrik.” ³ Sannelig, Herren vil trøste Sion; Han vil trøste alle hennes ruiner. Han vil forvandle hennes ødemark til Eden, og hennes ørken til Herrens hage. Glede og fryd vil bli funnet i henne, takksigelse og lyden av melodi. ⁴ “Lytt til meg, mitt folk; hør, min nasjon: En lov vil gå ut fra meg; min rettferdighet vil være et lys for folkene. ⁵ Min rettferdighet er nær, min frelse er på vei, og mine armer vil dømme nasjonene. Kystlandene vil se til meg og vente forventningsfullt på min arm. ⁶ Løft øynene mot himmelen, og se deretter på jorden nedenfor; himmelen vil forsvinne som røyk, og jorden vil slites ut som et klesplagg, og dens innbyggere vil omkomme på samme måte. Men min frelse vil vare evig, og min rettferdighet vil aldri svikte. ⁷ “Hør meg, dere som kjenner rettferdighet, et folk i hvis hjerte min lov er: Frykt ikke menneskers hån, og bli ikke motløs av deres fornærmelser. ⁸ For møllen vil fortære dem som et klesplagg, og ormen vil spise dem som ull. Men min rettferdighet vil vare evig, og min frelse gjennom alle generasjoner.” ⁹ Våkn opp, våkn opp, Herrens arm, kle deg med styrke! Våkn opp, som i gamle dager, de eldgamle generasjoner. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret dragen? ¹⁰ Var det ikke du som tørket opp havet, vannene i det store dypet, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å krysse over? ¹¹ Herrens forløste vil vende tilbake og komme til Sion med sang; evig glede vil krone deres hoder. De vil oppnå glede og fryd, og sorg og sukk vil flykte bort. ¹² “Jeg, ja jeg, er den som trøster deg. Hvem er du som frykter dødelige mennesker, menneskelige vesener som er som gress, ¹³ at du glemmer Herren din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoller, at du lever i konstant frykt hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som er innstilt på ødeleggelse? Hvor er undertrykkerens raseri? ¹⁴ De bortførte vil snart bli satt fri; de vil ikke dø i sitt fangehull, og de vil ikke mangle brød. ¹⁵ For jeg er Herren din Gud, som rører havet for å få dets bølger til å brøle—Herren, Allhærs Gud, er Hans navn. ¹⁶ Jeg har lagt mine ord i din munn og dekket deg med skyggen av min hånd, for å etablere himmelen, legge jordens grunnvoller, og si til Sion, ‘Du er mitt folk.’” ¹⁷ Våkn opp, våkn opp! Reis deg, Jerusalem, du som har drukket av Herrens hånd vredens beger, du som har tømt til bunns kalken som får folk til å vakle. ¹⁸ Det er ingen til å veilede henne blant alle barna hun har født, og det er ingen til å ta henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt. ¹⁹ Disse to ulykker har rammet deg—hvem vil trøste deg?—ødeleggelse og ødeleggelse, sult og sverd—hvordan kan jeg trøste deg? ²⁰ Dine barn har besvimt; de ligger på hvert gatehjørne, som en gasell fanget i et nett. De er fylt med Herrens vrede, din Guds irettesettelse. ²¹ Derfor, hør dette, du plaget, som er full, men ikke av vin. ²² Dette er hva din Suverene Herre sier, din Gud som kjemper for sitt folk: “Se, jeg har tatt fra din hånd begeret som fikk deg til å vakle; fra den kalken, min vredes beger, skal du aldri drikke igjen. ²³ Jeg vil legge det i hendene på dine plager, som sa til deg, ‘Legg deg ned så vi kan gå over deg.’ Og du la din rygg som bakken, som en gate å gå over.”