2. Krønikebok 7

¹ Da Salomo avsluttet sin bønn, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset. ² Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus. ³ Alle Israels barn, som så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset,
bøyde seg ned på steinbelegningen med ansiktene mot jorden,
og de tilba og lovpriste Herren og sa:
"Han er sannelig god,
for hans miskunnhet varer evig." ⁴ Så bar kongen og hele folket fram offer og slaktoffer for Herren. ⁵ Kong Salomo ofret tjue-to tusen okser og 120 000 sauer. Slik innviet kongen og hele folket Guds hus. ⁶ Prestene sto på sine poster, og levittene også, med Herrens musikkinstrumenter som kong David hadde laget for å gi lovprisning til Herren— "For hans miskunnhet varer evig"— når han lovpriste ved deres hjelp, mens prestene på den andre siden blåste i trompeter, og hele Israel sto. ⁷ Så helliget Salomo midten av forgården som var foran Herrens hus, for der ofret han brennofferet og fettet av fredsofferne fordi bronsealteret som Salomo hadde laget ikke kunne romme brennofferet, grødeofferet og fettet. ⁸ Så holdt Salomo festen på den tiden i sju dager, og hele Israel med ham, en meget stor forsamling fra Lebo-Hamat til Egyptens bekk. ⁹ Og på den åttende dagen holdt de en festlig forsamling, for de feiret innvielsen av alteret i sju dager, og festen i sju dager. ¹⁰ Så på den tjue-tredje dagen i den sjuende måneden, sendte han folket bort til sine telt, glade og med glede i hjertet på grunn av den godhet som Herren hadde vist David, Salomo og sitt folk Israel. ¹¹ Så fullførte Salomo Herrens hus og kongens palass, og han fullførte med hell alt det han hadde planlagt å gjøre i Herrens hus og i sitt palass. ¹² Så viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham, "Jeg har hørt din bønn og har valgt dette stedet for meg selv som et offerhus. ¹³ Hvis jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller hvis jeg befaler gresshopper å fortære landet, eller hvis jeg sender pest blant mitt folk, ¹⁴ og mitt folk som er kalt med mitt navn ydmyker seg, og ber og søker mitt ansikt, og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen, og jeg vil tilgi deres synd og gjenopprette deres land. ¹⁵ Fra nå av skal mine øyne være åpne og mine ører oppmerksomme på bønnene som blir gjort på dette stedet. ¹⁶ For nå har jeg valgt og helliget dette huset slik at mitt navn kan bo der for alltid, og mine øyne og mitt hjerte skal forbli der alltid. ¹⁷ Hva deg angår, hvis du vandrer for meg som din far David vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine lover og mine forskrifter, ¹⁸ da vil jeg stadfeste din kongelige trone slik jeg lovet din far David og sa, 'Du skal ikke mangle en mann til å herske i Israel.' ¹⁹ Men hvis du vender deg bort og forlater mine lover og mine bud som jeg har satt foran deg, og går og tjener andre guder og tilber dem, ²⁰ da vil jeg rive dere opp fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn vil jeg kaste bort fra mitt åsyn, og jeg vil gjøre det til et ordtak og en hån blant alle folk. ²¹ Hva dette huset angår, som ble opphøyet, vil alle som går forbi det bli forferdet og si, 'Hvorfor har Herren gjort disse tingene mot dette landet og dette huset?' ²² Og de vil si, 'Fordi de forlot Herren, deres fedres Gud som førte dem ut av landet Egypt, og de tok til seg andre guder og tilba dem og tjente dem; derfor har han brakt all denne ulykken over dem.'"