1. Korinterbrev 8

¹ Når det gjelder mat ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør en innbilsk, men kjærlighet oppbygger. ² Hvis noen mener han har kunnskap, vet han ennå ikke slik han burde; ³ Men den som elsker Gud, er kjent av Ham. ⁴ Derfor, når det gjelder å spise mat ofret til avguder, forstår vi at en avgud er uten betydning i verden, og at det er ingen Gud utenom én. ⁵ For selv om det finnes de som kalles ‘guder’, enten i himmelen eller på jorden, slik det faktisk er mange ‘guder’ og mange ‘herrer’, ⁶ Likevel er det for oss bare én Gud, Faderen, fra hvem alle ting er, og vi eksisterer for Ham; og én Herre, Jesus Kristus, gjennom hvem alle ting er, og vi eksisterer gjennom Ham. ⁷ Likevel er det ikke alle som har denne forståelsen; noen, som er vant til avguden inntil nå, spiser mat som om den var ofret til en avgud, og deres samvittighet, som er svak, blir besmittet. ⁸ Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi er verken dårligere om vi ikke spiser, eller bedre om vi spiser. ⁹ Men vær forsiktig så denne friheten deres ikke på noen måte blir en snublestein for dem som er svake. ¹⁰ For hvis noen ser deg, den som har kunnskap, spise i et avgudstempel, vil ikke hans samvittighet, hvis han er svak, bli oppmuntret til å spise ting ofret til avguder? ¹¹ For gjennom din kunnskap blir den som er svak skadet, den bror eller søster som Kristus døde for. ¹² Dermed, ved å synde mot brødrene og søstrene og skade deres samvittighet når den er svak, synder dere mot Kristus. ¹³ Derfor, hvis mat fører min bror til å snuble, vil jeg aldri spise kjøtt igjen, for at jeg ikke skal få min bror til å falle.