Rakel

Når du drar fra meg i dag, vil du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins land ved Selsah. De vil si til deg: 'Eslene som du dro for å lete etter, er funnet. Nå har din far sluttet å bekymre seg for eslene og er engstelig for deg, og sier: "Hva skal jeg gjøre med min sønn?"'

Jakob spurte videre: «Er det bra med ham?» De sa: «Ja, det er bra med ham, og her kommer datteren hans Rakel med sauene.»

⁹ Mens han fortsatt snakket med dem, kom Rakel med sin fars sauer, for hun var gjeter.

¹⁰ Da Jakob så Rakel, datteren til sin onkel Laban, og Labans sauer, gikk han bort og rullet steinen bort fra brønnens munn og vannet sin onkels sauer.

¹¹ Jakob hilste så Rakel med et kyss og gråt åpenlyst.

¹² Jakob forklarte Rakel at han var en slektning av hennes far og en sønn av Rebekka. Hun løp og informerte sin far.

¹⁶ Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

¹⁷ Lea hadde svake øyne, mens Rakel var vakker i form og utseende.

¹⁸ Jakob var forelsket i Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for din yngre datter Rakel.»

¹⁹ Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli her hos meg.»

²⁰ Jakob tjente syv år for Rakel, men de virket som bare noen få dager for ham på grunn av hans kjærlighet til henne.

Da morgenen kom, var det Lea! Så Jakob sa til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du lurt meg?»

²⁸ Jakob gjorde det. Han fullførte uken med Lea, og så ga Laban ham sin datter Rakel som hans kone.

²⁹ Laban ga sin tjenestepike Bilha til sin datter Rakel som hennes tjenestepike.

³⁰ Jakob var også med Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Han arbeidet for Laban ytterligere syv år.

³¹ Da Herren så at Lea var uelsket, gjorde han henne i stand til å bli gravid, men Rakel forble barnløs.

¹ Da Rakel så at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg!"

² Jakob ble sint på Rakel og sa: "Er jeg i Guds sted, han som har holdt tilbake velsignelsen av barn fra deg?"

⁶ Rakel sa: "Gud har dømt meg, og har virkelig hørt min stemme og gitt meg en sønn." Derfor kalte hun ham Dan.

⁷ Rakels tjenestepike Bilha ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn.

⁸ Rakel sa: "Med store strider har jeg stridd med min søster, og jeg har seiret." Så kalte hun ham Naftali.

¹⁴ Under hvetehøsten gikk Ruben og fant alruner på marken, og brakte dem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: "Vær så snill å gi meg noen av din sønns alruner."

¹⁵ Men hun sa til henne: "Er det en liten sak at du har tatt min mann? Vil du også ta min sønns alruner?" Rakel svarte: "Greit, han skal sove med deg i natt i bytte mot din sønns alruner."

Gud tok hensyn til Rakel, og Gud lyttet til henne og lot henne bli gravid.