Salmene 42,5

³ Mine tårer har vært min føde dag og natt,
Mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»

⁴ Jeg minnes dette og utøser min sjel i meg.
For jeg pleide å gå med folkemengden og lede dem til Guds hus,
Med jubelrop og takksigelse, en skare som feirer høytid.

Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham
For hans frelsende nærvær, min Gud.

⁶ Min sjel er nedtrykt i meg;
Derfor minnes jeg deg fra Jordans land
Og Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.

⁷ Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall;
Alle dine brenninger og bølger har gått over meg.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Hvorfor er du nedbøyet, min sjel, og bruser i meg? Bi etter Gud! for jeg skal enda prise ham for frelse fra hans åsyn.
OTB: Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham
For hans frelsende nærvær, min Gud.
B1930: Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og bruser i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham for frelse fra hans åsyn.

BSB: Why are you downcast, O my soul? Why the unease within me? Put your hope in God, for I will yet praise Him for the salvation of His presence.
KJV: Why art thou cast down, O my soul? and why art thou disquieted in me? hope thou in God: for I shall yet praise him for the help of his countenance.
WEB: Why are you in despair, my soul? Why are you disturbed within me? Hope in God! For I shall still praise him for the saving help of his presence.
ASV: Why art thou cast down, O my soul? And [why] art thou disquieted within me? Hope thou in God; for I shall yet praise him [For] the help of his countenance.
DARBY: Why art thou cast down, my soul, and art disquieted in me? hope in God; for I shall yet praise him, [for] the health of his countenance.
BLB: Why are you cast down, O my soul, and in commotion within me? Wait for God, for still I will praise Him, for the salvation of His face.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

Salmene 37,7
Vær stille for Herren og vent tålmodig på ham;
Bli ikke urolig over dem som lykkes i sine veier,
Over dem som utfører onde planer.
Les i sammenheng
Hebreerne 10,36–37
For dere trenger å holde ut slik at når dere har gjort Guds vilje, kan dere motta det han har lovet.
Les i sammenheng
Salmene 61,2
Fra jordens ender roper jeg til deg når mitt hjerte er kraftløst;
Led meg til klippen som er høyere enn jeg.
Les i sammenheng
Matteus 1,23
“Se, den unge jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal kalle ham Immanuel,” som betyr “Gud med oss.”
Les i sammenheng
Salmene 27,13–14
Jeg er trygg på at jeg skal se Herrens godhet
I de levendes land.
Les i sammenheng
Klagesangene 3,24–26
"Herren er min del," erklærer min sjel, "derfor vil jeg vente på ham."
Les i sammenheng
Salmene 56,3
Når jeg er redd,
Vil jeg sette min lit til deg.
Les i sammenheng
Salmene 43,5
Hvorfor er du nedtrykt, min sjel?
Og hvorfor er du urolig i meg?
Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise Ham
For hjelpen fra Hans nærvær, min Gud.
Les i sammenheng