Sakarja 2

¹ Så løftet jeg mine øyne og så, og se, det var en mann med en målesnor i hånden. ² Jeg spurte: “Hvor går du hen?” Han svarte: “For å måle Jerusalem, for å finne ut hvor bredt og hvor langt det er.” ³ Og se, engelen som talte med meg var i ferd med å gå bort, og en annen engel kom for å møte ham. ⁴ Han sa til ham: “Løp, fortell den unge mannen, ‘Jerusalem skal være bebodd som en by uten murer på grunn av mengden av mennesker og buskap i den. ⁵ For jeg,’ erklærer Herren, ‘vil være en mur av ild rundt henne, og jeg vil være hennes herlighet innenfor.’” ⁶ “Kom! Flykt fra landet i nord,” erklærer Herren, “for jeg har spredt dere til himmelens fire vinder,” erklærer Herren. ⁷ “Kom, Sion! Røm, dere som bor hos Datter Babylon!” ⁸ For dette er hva Herren, hærskarenes Gud, sier: “Etter herlighet har sendt meg mot de nasjonene som har plyndret dere—for den som rører dere, rører Hans øyensten— ⁹ Jeg vil visselig svinge min hånd over dem så deres slaver skal plyndre dem. Da skal dere vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg. ¹⁰ “Rop av glede og vær glad, Datter Sion. For se, jeg kommer, og jeg vil bo blant dere,” erklærer Herren. ¹¹ “Mange nasjoner skal slutte seg til Herren på den dagen og bli mitt folk. Jeg vil bo blant dere, og dere skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. ¹² Herren vil ta Judea i eie som sin del i det hellige landet og vil igjen velge Jerusalem. ¹³ Vær stille for Herren, all menneskehet, for Han har reist seg fra sin hellige bolig.”