Jona 2
1 Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens buk, 2 og sa:
"I min nød ropte jeg til Herren,
og Han svarte meg. Fra dypet av Sheol
ropte jeg om hjelp,
og Du hørte min stemme. 3 Du kastet meg i dypet,
midt i havet,
og strømmen omringet meg;
alle Dine bølger og brenninger slo over meg. 4 Jeg tenkte: ‘Jeg er drevet bort fra Ditt åsyn;
likevel vil jeg igjen se mot Ditt hellige tempel.’ 5 Vannet omsluttet meg til døden,
dypet omringet meg;
tang var viklet rundt hodet mitt. 6 Jeg sank til fjellenes røtter;
jorden med sine stenger lukket seg over meg for alltid.
Men Du, Herre min Gud, førte mitt liv opp fra graven. 7 Da mitt liv svant bort,
husket jeg Herren,
og min bønn nådde Deg,
inn i Ditt hellige tempel. 8 De som holder fast ved verdiløse avguder
forlater sin troskap, 9 men jeg, med takksigelsens røst,
vil ofre til Deg.
Det jeg har lovet vil jeg oppfylle.
Frelsen er fra Herren." 10 Så talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.