Åpenbaringen 10

¹ Jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, kledd i en sky, med en regnbue over hodet. Ansiktet hans skinte som solen, og bena hans var som ildsøyler. ² I hånden hans var en liten bokrull, som lå åpen. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden. ³ Han ropte med høy røst, som en løve brøler, og da han ropte, talte de sju tordener. ⁴ Da de sju tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en røst fra himmelen som sa: "Sett segl for det de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned." ⁵ Så løftet engelen som jeg så stå på havet og på jorden sin høyre hånd mot himmelen, ⁶ og sverget ved Ham som lever i all evighet, som skapte himmelen og alt som er i den, jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det, at det ikke skulle være mer tid, ⁷ men i de dager da den sjuende engel er i ferd med å blåse i sin basun, skal Guds mysterium fullendes, slik Han kunngjorde for sine tjenere profetene. ⁸ Så talte stemmen jeg hadde hørt fra himmelen til meg igjen og sa: "Gå, ta bokrullen som er åpen i hånden til engelen som står på havet og på jorden." ⁹ Så jeg gikk til engelen og ba ham gi meg den lille bokrullen. Han sa til meg: "Ta den og spis den; den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din vil den være søt som honning." ¹⁰ Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den. Den var søt som honning i min munn, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter. ¹¹ Så ble jeg fortalt: "Du må profetere igjen om mange folk, nasjoner, språk og konger."